Lite framdrift på klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik så langt. Mangel på rett til å demonstrere svekker sivilsamfunnets påvirkning, skriver Svein Tveitdal.
Lillian Bredal Eriksen fra Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) leder gruppen av norske frivillige organisasjoner som deltar på klimatoppmøtet i Egypt. Jeg møtte henne for å sjekke status på COP27 etter den første uka med forhandlinger. Lite framdrift så langt, sier hun.
Kommenterer klimatoppmøtet
Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Tveitdal deltar under COP27 i Sharm El-Sheik som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han skriver fra klimatoppmøtet for Besteforeldrenes klimaaksjon og Energi og Klima.
Slående forskjell fra Glasgow
Bredal Eriksen var også ForUMs koordinator under fjorårets klimakonferanse COP26 i Glasgow, og sier forskjellen er slående.
Mens det i Glasgow var nesten 100000 mennesker i gatene for å fremme sivilsamfunnets meninger og sette krav til forhandlerne, er demonstrasjonsretten her begrenset til forhåndsgodkjente aksjoner inne på selve konferanseområdet. Utenfor COP-området er det formelt lov å demonstrere, men det er svært strenge regler, og alt må godkjennes 48 timer på forhånd.
Maria Timmann Mjaaland fra KFUK/KFUM Global sa til Klassekampen i går at de ikke føler seg trygge utenfor selve klimakonferansen, der de største aksjonene vanligvis finner sted. Gatene i Sharm El-Sheik er tomme for demonstranter. Dermed er presset på forhandlerne fra sivilsamfunnet i svært begrenset grad til stede. Det får følger for resultatet, frykter Bredal Eriksen.
Få lyspunkter
Det er rett og slett ikke mange lyspunkter så langt. Noe av årsaken er at COP27 er et såkalt mellommøte, der det forhandles mer om prosedyrer for forhandlingene fremover i stedet for konkrete forpliktelser.
Det ser heller ikke ut til at møtet fører til skjerping av kravene om utslippsreduksjoner. Under 30 land har økt ambisjonene for utslippskutt. Mange lever ikke opp til forpliktelsene de la fram i Glasgow, og FN sier vi fortsatt styrer mot 2,5 grader oppvarming og klimakatastrofe.
En positiv ting er at «Tap og skade» endelig er kommet på den formelle agendaen. Men det er langt fram, og gapet er skrikende: Mens kravet fra Afrika-gruppen (African Group of Negotiators) om støtte til utslippsreduksjoner, tilpasning og erstatninger for tap og skade er på 13000 milliarder kroner i året, har rike land fortsatt ikke oppfylt forpliktelsene om 1000 milliarder kroner (100 milliarder amerikanske dollar) årlig i finansiering av utslippskutt og klimatilpasning som er lovet tidligere. De siste tilgjengelige tallene fra OECD viser at rike land bidro med 83 milliarder dollar i 2020.
Erkjennelsen av at vi befinner oss i samme båt er likevel viktig – og stigende. Hjelper vi ikke u-landene med nødvendig finansiering, vil de ikke være med på å gjøre egne utslippskutt som er nødvendig for å nå globale klimamål. Eller som FNs generalsekretær sa under åpningen – «enten blir vi enige om felles løsninger eller vi gjør felles selvmord».
Norges rolle
ForUMs påvirkningsmuligheter på den norske delegasjonen er gjennom deltakelse på morgenmøtene, som i hovedsak dreier seg om referat fra forhandlingene dagen før og ikke om norske posisjoner. Videre gjennom møter med enkeltmedlemmer av delegasjonen og klima- og miljøminister Espen Barth Eide, medlemmer av Stortingets miljøkomite, samt norsk presse. ForUMs politiske innspill til COP27 finnes i dette posisjonsnotatet.
