Afrika ligger etter i det grønne skiftet – privat grønn kapital vil være en stor del av løsningen for kontinentet, mener solenergigründer Terje Osmundsen. Svein Tveitdal har møtt ham på COP27 i Egypt.

The post Grønn kapital gir grønt håp for Afrika appeared first on .

The post 1,5-gradersmålet døde på COP27. Hva nå? appeared first on .

To answer these questions, ichongqing had an exclusive interview with SVEIN TVEITDAL, former UN Environment Programme Director, to hear the UN climate expert’s insights about the current climate crisis.

This article and interview was published on https://www.ichongqing.info/2022/10/31/exclusive-un-expert-opens-up-on-climate-change-issues/

The post Ichongqing: Exclusive interview with Svein Tveitdal on climate change issues appeared first on .

The post UN Chief Antonio Guterres Warns World Heading Towards Climate Hell at COP27 Summit appeared first on .

Svein Tveitdal rapporterer fra Kairo 2022. Han er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Akkreditert observatør for BKA og ForUM ved COP27, slik han har vært ved flere tidligere toppmøter. 

Plast og grønnvasking

Coca-Cola er verdens største plastforurenser, og produserer 120 milliarder engangsplastflasker i året, eller 200 000 i minuttet. 99 % av plasten er laget av fossilt råstoff, noe som forverrer både plast- og klimakrisen. Plast fra olje vil ifølge det Internasjonale Energibyrået, stå for nesten halvparten av veksten i oljeetterspørsel innen midten av århundret. Deler av oljeindustrien ser produksjon av plast som ‘plan B’, etter hvert som etterspørselen etter fossilt drivstoff avtas å minske.

Coca-Colas reklame- og markedsføringsbudsjett er på over 40 milliarder kroner, og mye brukes til å fremheve miljøprofilen, for eksempel tiltakene de gjør for å øke det resirkulerbare plastinnholdet i flaskene.  COP27 er den ultimate scenen for å kunne presentere seg som en bærekraftsleder. Men selskapet har en lang historie med å sette bærekraftmål de ikke holder. I 1990 lovet de å bruke 25 % resirkulert materiale i PET-flaskene sine, men 30 år senere er tallet fortsatt bare 10 %. Ifølge Financial Times øker Coca-Cola produksjonen av ikke-resirkulerbare engangsflasker tross målsetningen om å redusere.  Ellen MacArthur Foundation melder i en rapport at i 2021 var Coca-Cola blant selskapene som økte ikke-resirkulert plastbruk mest.

Vi går mot en framtid der plast blir et stadig voksende problem, inntar alle kontinenter inklusive Antarktis og Himalaya, og der det med dagens planer vil være like mye plast i havet som fisk i 2050. Det er altså ikke rart at miljøorganisasjonene reagerer på sponsoravtalen med verdens største plastforurenser. Kampanjedirektør ved Greenpeace USA, John Hocevar, sier i en pressemelding:  «Hvis Coca-Cola virkelig vil løse plast- og klimakrisen, må de stenge plastkranen. Å få slutt på Coca-Colas avhengighet av engangsplast er et viktig ledd i å gå bort fra fossilt brensel, beskytte lokalsamfunn og bekjempe klimaendringer.»

COP, pengemakt og innflytelse

Sponsing er også et symbol på hvem som får og ikke får tilgang til de begrensede områdene der møter mellom viktige beslutningstakere finner sted. Mens aktivister fra det globale sør, som opplever klimakrisen på kroppen må kjempe for å skaffe akkreditering og midler til å kunne delta på konferansen, kan store selskaper lett betale seg inn.

Beslutningen fra vertslandet om å velge Coca-Cola som hovedsponsor, sammen med problemer med akkreditering og rett til å demonstrere, øker spenningen mellom sivilsamfunnet og presidentskapet for toppmøtet. Involvering av det sivile samfunn er en nøkkel for å løse klimakrisen. Neste år holdes COP28 i De Forente Arabiske Emirater. Det nye vertslandet bør merke seg friksjonen som er oppstått mellom Egypt og miljøbevegelsen, og sørge for at dette ikke gjentar seg om et år.

The post Sponsing og grønnvasking appeared first on .

The post COP 27 will not turn the trends. Loss and damage will dominate. appeared first on .

Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Akkreditert observatør for BKA i Kairo 2022, slik han var i Glasgow 2021 og ved tidligere toppmøter.

«En ordning for betaling av klimakader og katastrofer har vært krav fra fattige land under klimaforhandlingene i 30 år, uten å finne en løsning. Denne gangen er det ikke til å komme utenom. Skal presidentskapet i Egypt kunne vise til en seier, vil det avhenge av å få til konkret handling her.»

Fattige land hardest rammet

Landenes forpliktelser før møtet er langt mindre ambisiøse enn det som kreves for å nå klimamålene, og tilsier en temperaturøkning på opp mot tre grader i dette århundret. Tap og skade dette vil påføre sårbare fattige land kommer derfor til å øke raskt. Afrika står for under 4 % av globale utslipp, men er kanskje det kontinentet som er hardest rammet av klimaendringene. Carbon Brief melder at bare hittil i år har ekstremvær forsterket av klimaendringene berørt 19 millioner mennesker og krevd minst 4000 menneskeliv. De reelle tallene er høyere siden mye er underrapportert, for eksempel dødsfall som skyldes hetebølger. Her er noen eksempler fra 2022, de fleste har gått under radaren i norske media:

• Tørke og hungersnød har drept 2500 mennesker i Uganda og rammet åtte millioner i Etiopia.
• Mer enn 600 mennesker har omkommet i Nigerias verste flom på et tiår.
• Sør-afrikanske land, inkludert Madagaskar og Mosambik, ble rammet av seks kraftige stormer i år som drepte minst 890 mennesker.
• Tunisia registrerte temperaturrekord på 48 °C i juli, noe som trigget ekstreme skogbranner.
• Nesten to millioner mennesker i Tsjad ble rammet av flom i august og oktober.
• 3,6 millioner husdyr har sultet i hjel i Kenya og Etiopia.
• Over en million mennesker er fordrevet internt i Somalia og Sør-Etiopia.

Skrikende urettferdighet

Mens flommen i Tyskland i fjor i hovedsak ble dekket av regjeringen (75 %) og forsikringsselskapene (20 %), har Afrika hverken regjeringer som kan betale eller råd til forsikringer. Kostnadene for tap og skade i fattige land er av Oxfam beregnet til å nå mellom 2900 og 5800 milliarder USD årlig i 2030.  Det er ikke vanskelig å gjette hva afrikanske ledere, eller Pakistans, der flommen forsterket av klimaendringer la en tredjedel av landet under vann, vil sette søkelys på i innleggene sine. Gabons miljøminister Lee White setter tonen: «Det er en forferdelig ting å si, men før flere mennesker i utviklede land dør på grunn av klimakrisen, kommer det ikke til å endre seg». Han advarte om at brutte løfter om milliarder av dollar i tilpasningsfinansiering har gitt en «følelse av svik» før COP27.

«Tap og skade» på den formelle agendaen

COP-agendaen må godkjennes av alle land, og det er spådd en mulig «agendakamp» under åpningen 6. november. 134 utviklingsland ledet av Pakistan, ønsker en finansieringsmekanisme for tap og skade lagt til den formelle listen over saker som er oppe til diskusjon. USA og EU har tidligere gått imot på grunn av mulige økonomiske konsekvenser for rike land, men John Kerry åpner nå opp for å ta dette inn. Uansett utfall er det klart at agendaen er verdt å kjempe om. Når en sak er på den formelle COP-agendaen, kan forhandlingene fortsette med en prosedyre som beskytter emnet og forhåpentligvis føre til resultater og beslutninger.

Finansieringsløsning bør på plass til COP28

Om det lykkes å få tap og skade på den formelle agendaen, vil de viktigste for forhandlerne være å identifisere hvilken finansiering som er mest nødvendig, og hvordan man raskt kan mobilisere de nødvendige midlene. Hvordan eksisterende finansieringskanaler kan bidra, hvordan en ny dedikert finansieringsmekanisme kan utfylle dem, og finne nye og innovative veier for finansiering.

FNs generalsekretær har for eksempel oppfordret rike land til å beskatte uventede fortjenester til olje- og gasselskaper og omdirigere noen av inntektene for å hjelpe fattige nasjoner berørt av klimakatastrofer. En finansieringsløsning bør på plass til COP28 som holdes i De Forente Arabiske Emirater om et år.

Norge bør bidra med finansiering

Norge bør støtte at en egen finansieringsmekanisme for tap og skade kommer på plass om et år, og bidra med finansiering.

Så langt er Danmark det første landet som har forpliktet seg til å finansiere tap og skade. Danskene har satt av 100 millioner danske kroner til dette, og klimafolk over hele kloden klapper. Norge bør følge etter med et langt større beløp som ikke trekkes fra bistandsbudsjettet. Vår ekstrafortjeneste fra økte priser på olje og gass er blant de største i verden, og brenning av oljen og gassen vår vil bidra betydelig til økt temperaturstigning og mer tap og skade. Rettferdigheten i at Norge bidrar her er åpenbar for alle. Det vil være å gå fra ord til handling, følge oppfordringen fra FNs generalsekretær, og heller ikke føre til inflasjon.

En ting er sikkert: Hvis finansiering av tap og skade ikke kommer på den formelle agendaen, kan klimatoppmøtet bli avsporet helt fra starten. Det kan bety at utviklingsland ikke er villige til å skjerpe krav til utslippsreduksjoner. Vi får se når møtet åpner i morgen.

The post COP27: Tap og Skade appeared first on .

✔️ So, what can we expect from the 27th Climate Conference?
✔️ How can we make countries take more responsibility for their emissions?

⚡️ Listen on Spotify – https://lnkd.in/dd_pPeFc
⚡️ Listen on Apple Podcasts – https://lnkd.in/dMDSxY_Z
⚡️ Google Podcasts – https://lnkd.in/dNFARFAi

Greenfact – Greentalk Podcast series – Arendal Fossekompani 

The post Greentalk Podcast: What can we expect from COP27 appeared first on .

FNs generalsekretær ber om stopp i leting etter ny fossil energi. Indirekte svarer de tre største partiene i Norge at anmodningen ikke er noe å bry seg om – eller i alle fall ikke gjelder for oss, skriver Svein Tveitdal.

Den siste rapporten fra FNs klimapanel fastslår hevet over tvil at vi er inne i en uunngåelig og irreversibel global klimakrise uten sidestykke. Perspektivet for barnebarna våre er mildt sagt skremmende.

Håpet i rapporten er at det fortsatt er mulig å nå målene i Paris-avtalen og holde temperaturen nede på et håndterbart nivå. Men dette forutsetter en helt annen innsats fra verdenssamfunnet enn den vi ser i dag. Vi må halvere utslippene på åtte år og nulle dem ut innen 2050. Og la det være klart, vi er ikke i nærheten. Utslippene fortsetter å øke.

De største partiene vil lete ufortrødent videre

FNs generalsekretær António Guterres sier at rapporten er en «rød kode for menneskeheten – alarmklokkene er øredøvende og bevisene uomtvistelige: Klimagassutslipp fra fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare … Land bør derfor slutte å lete etter og produsere ny fossil energi, og flytte subsidier fra fossilt til fornybart».

I denne situasjonen er det tragisk at de tre største partiene i Norge i Dagsnytt 18, samme dag som rapporten ble lansert, sier de slett ikke har til hensikt å ta FNs oppfordring til følge. Leting etter mer olje og gass vil fortsette ufortrødent videre, og leteutgifter betales av staten med nåværende ordning. Indirekte sier de at Guterres’ berettigede anmodning ikke er noe å bry seg om eller i alle fall ikke gjelder for Norge:

• Espen Barth Eide sa at det er etterspørselssiden vi må gjøre noe med. Indirekte sier han at Arbeiderpartiet vil fortsette å lete etter mer olje og gass så lenge det er et marked for det.
• Marit Arnstad sa at det kanskje har noe for seg med en global avtale som forbyr leting etter mer olje og gass, men tviler på at dette er mulig å få til. Indirekte sier hun at Senterpartiet ikke er interessert i at Norge tar et slikt initiativ.
• Lene Westgaard-Halle bekreftet at Høyre heller ikke vil følge generalsekretærens råd om å stoppe leting etter mer olje og gass.

Oljeselskapenes finurlige retorikk

Alle tre sier at de tar klimapanelets rapport på største alvor. Det samme sier nå oljeselskapene at de gjør. De fleste av dem har gått bort fra å så tvil om at klimaendringene er reelle og menneskeskapte til offisielt å støtte Paris-avtalen. Men de sier samtidig at avtalen er forenlig med å fortsette leting etter olje og gass. Hverken forskere, FN eller selv Det internasjonale energibyrået (IEA), som har vært fossilindustriens kunnskapsbase om markedsutviklingen, er enige i dette.

Hva som får oppegående norske politikere til å støtte denne finurlige retorikken fra fossilindustrien fremfor å høre på forskere og FN, kan en lure på, men sikkert er det at de er med på å sette framtidige generasjoner i den største fare. IEA sier at fornybar energiproduksjon må firedobles innen 2030, skal vi nå Paris-målene. Dette skjer ikke raskt nok, da markedet i oppstarten må stimuleres av nasjonalstatene. Derfor sier Guterres at subsidiene må flyttes fra fossil til fornybar energi. Og nå ser vi at etterspørselen etter olje øker igjen etter Covid-nedstengningene.

Klimatoppmøtet i Glasgow blir lakmustesten for verdenssamfunnet

Resultatet med dagens politikk blir garantert fortsatt rekordforbruk av fossile brensler frem til 2030, i det korte tidsrommet vi hadde til å halvere dem. Temperaturen vil fortsette å stige, med katastrofale konsekvenser, og vinduet for å stanse temperaturøkningen på et håndterbart nivå lukkes. Oljeselskapene vil tjene mye mer penger på kort sikt enn om overgangen til fornybar energiproduksjon gikk raskere. Men kloden sitter igjen med en irreversibel krise med kostnader der også for rike Norge oljefondet vårt ikke kommer til å strekke til.

Klimatoppmøtet i Glasgow i november blir lakmustesten på om verdenssamfunnet klarer utfordringen. Her blir det vanskelig for Norge å forsvare letingen etter mer olje i Norge som de tre politikerne i Dagsnytt 18 går inn for. Og enda vanskeligere blir det å forklare barnebarna hvorfor de ikke lyttet til FNs generalsekretær mens det ennå var tid.

The post Ignorerer FN når det passer seg – dommen over dagens politikere kan bli streng appeared first on .

Det er et viktig signal, sier Svein Tveitdal, selv om det fortsatt er utilstrekkelig opp mot Paris-avtalen. For Norge vil Bidens ønske om et olje-moratorium i Arktis få betydning.

• Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok som observatør for ForUM/BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og vil være til stede i Glasgow.

Klimastatus foran COP 26

«Verden står på randen av avgrunnen og verdens ledere må handle nå for å sette klodens kurs i en grønn retning», sa FNs generalsekretær på Bidens klimatoppmøte i forrige uke.

Bakgrunnen er at utslippsreduksjonene landene la på bordet i Paris er utilstrekkelige, og vil selv om de overholdes gi en temperaturøkning på over tre grader. Og nå viser det seg at mange land ikke klarer det de lovet i Paris, og at vi kan være  på vei mot en oppvarming på over fire grader, i verste fall.

Virkningen på kloden av denne utilstrekkelige politikken viser seg tydelig. Ifølge Verdens Meteorologiske Organisasjon var 2020 ett av de tre varmeste registrert. Og det varmeste i Europa ifølge Copernicus. Det Internasjonale Energibyrået melder at forventet økning i klimagassutslipp i 2021 historisk vil bli den nest største, bare slått av økingen etter finanskrisen for ti år siden.  Målet om å stanse oppvarmingen på 1,5 grader kan bli passert allerede i 2026, og 2 grader i 2034 med dagens utslipp ifølge CarbonBrief.

Utslippene må halveres

Store utslippskutt og kraftig produksjonsvekst av fornybar energi må til for å nå Paris-målene.

Ifølge FNs miljøprogram  trenger verden å redusere utslippene hvert år med mer enn 7% fram til 2030 for å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader, det vil si at globale utslipp da må være mer enn halvert i forhold til 1990. Fossil energiproduksjon må fases ut og produksjon av fornybar energi trappes kraftig opp. Ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram med flere trenger vi i perioden fram til 2030 å installere 3000 GW ny fornybar energi, mer enn tre ganger så mye som det som er planlagt i dag.

Rettferdig fordeling

Parisavtalen adresserer en rettferdig fordeling av utslippsreduksjonene basert bl.a. på historiske utslipp og økonomisk evne. En ny rapport fra en rekke frivillige organisasjoner definerer dette for USA sin del til å være hele 195 % reduksjon eller dobbelt så mye som dagens utslipp innen 2030. Dette kan ifølge rapporten oppnås gjennom 70 % kutt hjemme og resten gjennom finansiering og teknologistøtte som gir utslippskutt i fattige land. Rettferdig fordeling blir en vanskelig sak å bli enige om i Glasgow, men nødvendig for å få utviklingslandene med.

Nytt amerikansk initiativ

Dette var utgangspunktet foran Bidens klimatoppmøte forrige uke der 42 inviterte statsledere deltok. Målsettingen var å lansere USAs nye klimaambisjoner og få de andre statslederne til å øke sine foran møtet i Glasgow.

Storbritannia, EU, USA, Japan og Canada lanserte nye mål på møtet. Figuren nedenfor viser de nye utslippsmålene for 2030.  Australia og Russland kom ikke med oppdaterte mål. Hvordan landenes forpliktelser ligger an i forhold til Parisavtalen analyseres fortløpende av ClimateActionTracker. Russlands mål gir en oppvarming på over fire grader. Figuren nedenfor viser oppdaterte utslippsmål fra The Guardian i forhold til utslippene i 1990, 2005 og 2018.  Dette er positivt og et godt stykke på vei, men langt fra nok for å nå Paris-målene.

Det var ventet at Kina ville øke sine ambisjoner etter John Kerrys besøk i Beijing uka før toppmøtet, men det skjedde ikke. Kina planlegger fortsatt å øke utslippene med toppen nådd først i 2030. Mine kommentarer til Bidens toppmøte med fokus på utviklingen i Kina til TV-kanalen TRT News kan ses her.

Møtet gav lite nytt angående klimafinansiering. Mens verden har mobilisert 120 000 milliarder kroner på Covid-19 er fremdeles målet i Parisavtalen om et klimafond for fattige land på 1000 milliarder ikke i havn ennå. Dette vil gjøre forhandlingene om rettferdig fordeling vanskeligere.

Den økonomiske veksten forventes å øke raskt etter at pandemien er over, noe som vil gjøre nødvendige utslippsreduksjoner mer krevende.

Det beste scenariet vi kan håpe på nå er at ambisjonene for utslippskutt økes ytterligere. At temperaturen nok likevel vil øke til over 1,5 C før 2030 og til over to grader innen 2050. Vi må deretter sette vår lit til at vi etter 2050 har teknologi som trekker CO₂ ut av atmosfæren og temperaturen går ned. Dette er selvsagt gambling med barnebarnas framtid.

Samtidig som verden trenger mye mer fornybar energi for å erstatte den fossile må verden unngå naturtap. I denne sammenhengen er en ny analyse fra Carbon Tracker lovende. Vi kan dekke framtidas energibehov mer enn 100 ganger fra sol alene. Dette vil kun legge beslag på 0,3 % av jordas overflate som er mindre enn det infrastrukturen til fossil energi legger beslag på i dag.

Hva betyr møtet for Norge?

Den politiske trenden som vil bli styrket frem mot COP26 er tydelig: Utslippene må ned og produksjon av fornybar energi opp. Biden er mot oljeleting i Arktis og FNs generalsekretær ønsker samarbeid om utfasing av fossil energi. Norge vil møte dette i det internasjonale samarbeidet. Norske planer om leting etter mer olje og gass bør skrinlegges og vi bør trappe opp produksjon av fornybar energi som havvind betydelig. Et grønt skifte i et besteforeldreperspektiv som vil gi oss god økonomi og bærekraftige arbeidsplasser i framtida har jeg skrevet om her.

The post Skritt i riktig retning appeared first on .