85 prosent av stedene som dyrker vin i dag er utsatte og truet allerede i 2050. Samtidig gjør temperaturøkningen det stadig lettere å dyrke druer her i Norge

Svein bor selv  i Froland, og spår i innslaget dystre utsikter for de klassiske vinbøndene lenger sør i Europa.

Les hele saken på NRK.no

Videoklipp (C) DR/Vores Vejr

The post Norsk vinsatsing vekker oppsikt i Danmark appeared first on .

Av: Svein Tveitdal
Denne kronikken er publisert i Fedrelandsvennen 19.01.2023  

FNs Naturavtale ble signert av 193 land i Montreal i desember i fjor. Her forplikter landene hverandre til å stoppe nedbygging av natur som har høy økologisk verdi. Minst 30 prosent av klodens land- og havareal skal vernes, og minst 30 prosent av alle naturområder der økosystemene er svekket skal restaureres. Matsvinnet i verden skal halveres, naturfiendtlige subsidier fases ut, utslippet av overskytende næringsstoffer halveres, og bruken av pesticider og farlige kjemikalier kraftig reduseres. Alt innen 2030.

Avtalen kom i grevens tid. Ifølge forskerne er vi inne i den 6. masseutryddelsen. 1 million arter er truet av utryddelse. De forsvinner i et tempo som er raskere enn ved den forrige for 65 millioner år siden da en asteroide traff jordkloden i Mexico. Hvert år legger vi et areal på størrelse med Storbritannia under asfalt og betong. Samme dag som diplomatene i Montreal feiret den historisk nye avtalen for å stanse tapet av natur, avslørte en studie publisert i Storbritannia hvordan bestanden av meitemark har falt med en tredjedel de siste 25 årene. En annen studie som kom tidligere under møtet dokumenterte hvordan knuste insekter på bilruter har økt med to tredjedeler på 17 år.

Hyttebygging og vei er verstingenei Norge, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til E24 i Montreal. Og la til at naturen må få en pris. Han bidro i betydelig grad til å få avtalen i havn og står nå overfor den krevende oppgaven å følge opp avtalen hjemme.

Vernet skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser med å verne bare en eller to naturtyper. Norge må eksempelvis verne mer skog, selv om vi har innfridd på vern av høyfjell. Og svært lite av forringet natur er kartlagt og restaurering påbegynt. Skal Norge følge opp avtalen, vil det innebære større restriksjoner på hyttebygging, veier som i større grad følger eksisterende traseer, kompensasjon for natur som ødelegges og kraftig opptrapping av restaurering av forringet natur. I praksis vil det innebære at utbyggere tvinges til å kompensere for hver kvadratmeter natur de ødelegger med nye hytteområder, veier eller kraftledninger. Når de bygger ned, må de restaurere et tilsvarende areal et annet sted.

På Agder bør vi se både klimautfordring og fremtidig naturmangfold som en enorm mulighet.

Klima- og naturkrisen er vevd inn i hverandre. Øker temperaturen med 2-3 grader slik det ser ut nå uten kraftige tiltak, kan økosystemer som regnskogene kollapse i en verden vi da vanskelig kan forestille oss. Det er helt nødvendig å forsere det grønne skiftet for å redde naturen. Og like nødvendig er en robust natur for å stanse klimaendringene.

Produksjon av fornybar energi må firedobles innen 2030 om vi skal nå globale klimamål, samtidig som vern og restaurering av natur må trappes kraftig opp.

Naturavtalen er ekstremt ambisiøs. Vi har åtte år på oss til å nå målene som vi er svært langt unna i dag. FNs miljøsjef, danske Inger Andersen, oppfordrer innbyggere, bedrifter og myndigheter til å «ikke stoppe et sekund» i implementeringen av den nye avtalen for å stoppe ødeleggelsen av naturen. Det krever endringer i forbruksmønstre og holdninger.

The post Kronikk: Naturen har fått sin Parisavtale appeared first on .

The post UN Secretary General in Davos: “The fossil industries business plans inconsistent with human survival” appeared first on .

Svein Tveitdal rapporterer fra Kairo 2022. Han er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Akkreditert observatør for BKA og ForUM ved COP27, slik han har vært ved flere tidligere toppmøter. 

Plast og grønnvasking

Coca-Cola er verdens største plastforurenser, og produserer 120 milliarder engangsplastflasker i året, eller 200 000 i minuttet. 99 % av plasten er laget av fossilt råstoff, noe som forverrer både plast- og klimakrisen. Plast fra olje vil ifølge det Internasjonale Energibyrået, stå for nesten halvparten av veksten i oljeetterspørsel innen midten av århundret. Deler av oljeindustrien ser produksjon av plast som ‘plan B’, etter hvert som etterspørselen etter fossilt drivstoff avtas å minske.

Coca-Colas reklame- og markedsføringsbudsjett er på over 40 milliarder kroner, og mye brukes til å fremheve miljøprofilen, for eksempel tiltakene de gjør for å øke det resirkulerbare plastinnholdet i flaskene.  COP27 er den ultimate scenen for å kunne presentere seg som en bærekraftsleder. Men selskapet har en lang historie med å sette bærekraftmål de ikke holder. I 1990 lovet de å bruke 25 % resirkulert materiale i PET-flaskene sine, men 30 år senere er tallet fortsatt bare 10 %. Ifølge Financial Times øker Coca-Cola produksjonen av ikke-resirkulerbare engangsflasker tross målsetningen om å redusere.  Ellen MacArthur Foundation melder i en rapport at i 2021 var Coca-Cola blant selskapene som økte ikke-resirkulert plastbruk mest.

Vi går mot en framtid der plast blir et stadig voksende problem, inntar alle kontinenter inklusive Antarktis og Himalaya, og der det med dagens planer vil være like mye plast i havet som fisk i 2050. Det er altså ikke rart at miljøorganisasjonene reagerer på sponsoravtalen med verdens største plastforurenser. Kampanjedirektør ved Greenpeace USA, John Hocevar, sier i en pressemelding:  «Hvis Coca-Cola virkelig vil løse plast- og klimakrisen, må de stenge plastkranen. Å få slutt på Coca-Colas avhengighet av engangsplast er et viktig ledd i å gå bort fra fossilt brensel, beskytte lokalsamfunn og bekjempe klimaendringer.»

COP, pengemakt og innflytelse

Sponsing er også et symbol på hvem som får og ikke får tilgang til de begrensede områdene der møter mellom viktige beslutningstakere finner sted. Mens aktivister fra det globale sør, som opplever klimakrisen på kroppen må kjempe for å skaffe akkreditering og midler til å kunne delta på konferansen, kan store selskaper lett betale seg inn.

Beslutningen fra vertslandet om å velge Coca-Cola som hovedsponsor, sammen med problemer med akkreditering og rett til å demonstrere, øker spenningen mellom sivilsamfunnet og presidentskapet for toppmøtet. Involvering av det sivile samfunn er en nøkkel for å løse klimakrisen. Neste år holdes COP28 i De Forente Arabiske Emirater. Det nye vertslandet bør merke seg friksjonen som er oppstått mellom Egypt og miljøbevegelsen, og sørge for at dette ikke gjentar seg om et år.

The post Sponsing og grønnvasking appeared first on .

The post Climate and Nature management in Iran appeared first on .