Natur- og klimakrise. Hvordan kan vi på Agder finne en felles løsning?

Statsforvalteren har levert innsigelse både i forhold til planer knyttet til Morrows batterifabrikk i Arendal og Bøylestad Energipark i Froland. Vi står i en naturkrise og en klimakrise. Jeg ber derfor Gina Lund om å se etter felles løsninger.

Krisene er over oss

Vi er gjennom den varmeste sommeren registrert noen gang. Europas store elver ble redusert til bekker, avlinger ble ødelagt, skogbrannene herjet, gradestokken viste over 40 grader i uke etter uke. Kina og USA opplevde historisk tørke og vannmangel, mens en gigantflom oversvømte en tredjedel av Pakistan. Isbreene smelter mye raskere enn noen eksperter har forutsett. Orkanen Ian, forsterket av havoppvarmingen, ser ut til å bli den dyreste i amerikansk historie. Temperaturen vil fortsette å stige. Årets ekstremiteter er bare begynnelsen på klimaendringene vi har i vente. Samtidig vil naturkrisen som er like farlig bli verre. Hvert år legges et område på størrelse med Storbritannia under asfalt og betong. En million arter er trua eller nær trua. Stoppes ikke trenden vil økosystemene kollapse. Irreversible vippepunkter er ifølge forskerne på vei i rekke og rad. FNs generalsekretær har med rette erklært «kode rød» for kloden.

Løsningene finnes

For å løse klima- og naturkrisen har FN skissert følgende nødvendige mål/løsninger:

Utslippene av CO2 må reduseres med 50% innen 2030
Produksjon av ny fornybar energi må firedobles innen 2030
30% av land- og havområder må vernes innen 2030
15 % av naturforringede arealer må restaureres innen 2025

Løsningene er her, men det finnes knapt en forsker som tror målene over vil bli nådd. Ikke at det er umulig, men politikerne evner ikke å følge forskernes råd de selv har vedtatt. Dette gjelder også Norge. Regjeringen har vedtatt å redusere utslippene med 55 % innen 2030, noe som med gjeldende planer er urealistisk. Allerede i 2016 vedtok Stortinget å restaurere 15 % av forringet norsk natur innen 2025. Vi er ikke nærheten av måloppfyllelse. I denne situasjonen, der katastrofe rykker raskt nærmere, blir hver tidels grad vi klarer å bremse oppvarmingen, og all natur vi verner eller restaurerer stadig viktigere. Det finnes fortsatt grunnlag for optimisme. Forskerne påpeker at positive vippepunkter er mulige. Eksempler er når sol- og vindkraft blir billigere enn fossil energi, elektriske kjøretøy tar av, kjøtterstatninger blir smakfullere og sosiale normer endres i en stadig økende andel av befolkningen.

Agder i det store bildet

Verden har ingen mulighet til å unngå klima- og naturkatastrofe uten aktive regioner som forstår det store bildet og bidrar med løsninger. Agder har stort potensiale til å bidra i det grønne skiftet med vannkraft og vindkraft på land og til havs og batteriproduksjon med tilhørende grønn industri i næringskjeden. Vi trenger Morrows og Bøylestad, men lar dette seg kombinere med å nå de like viktige naturmålene? Her er vi nødt til å ha to tanker i hodet på en gang. Klimakrisen og naturkrisen er vevd inn i hverandre. Øker temperaturen med 2-3 grader slik det ser ut nå, kan regnskogene kollapse i en verden vi da vanskelig kan forestille oss. Det er helt nødvendig å forsere det grønne skiftet for å redde naturen. I høringsutkast fra fylkeskommunen til strategi for kraftforedlende industri på Agder er dette forstått. Det legges opp til å øke kunnskapsgrunnlaget om arealendringer og naturmangfold i regionen for å forebygge konflikter, samt å ivareta naturmangfold og økosystemtjenester i forbindelse med industriutbygging. Det anbefales økt satsing på arealregnskap og kompenserende tiltak som reetablering og restaurering av natur. Jeg tror dette er veien å gå.

Skal urørt natur i det hele tatt tas i bruk i natur- og klimakrisetider bør nødvendige arealer til det grønne skiftet prioriteres, for eksempel foran hytteområder. Og naturen som tas i bruk må kompenseres for, slik f.eks. skytefeltet på Hjerkinn ble tilbakeført til sitt opprinnelig naturmiljø. Slik kan Agder bli en bærekraftig region som bidrar i det store bildet med grønne arbeidsplasser og bærekraftig naturforvaltning.

Jeg velger å tro på at lokalpolitikere i Arendal og Froland i samarbeid med nasjonale myndigheter finner frem til en beste løsning for det grønne industriskiftet og bevaring av naturmangfoldet. Gjør vi de riktige valgene kan Agder bli en grønn pioner og viktig for hvordan resten av Norge og verden møter vår tids største utfordringer

Svein Tveitdal
Leder Klima2020 og tidligere FN-direktør