Faksimile fra debattinnlegg i Aftenposten 8.November 2021
Les debatt innlegget hos Aftenposten her. 

Skrevet av: 

• Svein Tveitdal – Tidligere direktør, FNs miljøprogram
• Helge Drange –Professor, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret
• Thomas Cottis – Høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høyskolen i Innlandet

Klimatoppmøtet i Glasgow er i gang. Å stabilisere global oppvarming på 2 grader er mulig, men det som landene har lovet til nå, vil øke temperaturen med nesten 3 grader, ifølge FN.

Da er det nyttig å vite hva 2 og 3 graders global oppvarming vil gi av konsekvenser.

2 graders global oppvarming er ansett for å være terskelen mellom farlige og ekstremt farlige klimaendringer for natur og mennesker.

Her er noen av de viktigste sikre konsekvensene av 2 graders global oppvarming:

• Det blir problematisk mye mer ekstremvær og hetebølger i alle land.
• Allerede tørre områder får mye mer problemer med tørke. Allerede våte områder får enda mer regn.
• Det blir mer jordras, flom og skogbranner i de fleste land.
• Havstigningen blir på 0,5-1 meter pr. århundre, opp mot 6 meter.
• Hvis dagens produksjonsformer og kosthold videreføres, vil verdens matproduksjon bli redusert med rundt 20 prosent. Vi er mellom ni og ti milliarder mennesker i 2050. Selv med redusert matsvinn blir det for lite mat til veldig mange.
• Det blir svært vanskelig å produsere mat og leve i store deler av tropiske land: Fra Mexico til Chile, fra Egypt til Sør-Afrika, og fra India til Nord-Australia.
• I områdene sør og nord for tropene, slik som Sør-Europa, sør i USA og Kina, blir det periodevis ubehagelig på grunn av hete og tørke. Den eneste måten å sikre nok mat til ni milliarder mennesker på er å endre kostholdet til mer plantemat og mindre kjøtt.

Hvor mange vil dø?

Det som er usikre konsekvenser av 2 graders global oppvarming, er hva som skjer med mennesker og land i tropene.

Hvor mange vil dø? Hvor mange hundre millioner klimaflyktninger blir det ved 2 graders global oppvarming? Får vi mange destabiliserte stater?

Vil landene i nord, de med de beste livsbetingelsene, dele sine gode landområder med andre, eller vil de stenge sine grenser?

Vil ledere i tropiske land godta at millioner av deres innbyggere dør eller får svært miserable liv, eller vil de forsøke å presse rike land i nord med terror eller krig?

Det er også usikkert hva mennesker i land som Spania, Hellas eller andre land i det subtropiske beltet kommer til å gjøre når det drar seg til med mye mer varme, tørke, skogbranner og hetebølger. Hvor mange vil prøve å tilpasse seg, og hvor mange vil flytte nordover?

Betydelige problemer for alle

En annen usikkerhet ved 2 graders global oppvarming er om de store naturlige tilbakekoblingsmekanismene kommer i gang for fullt med ekstra utslipp og varmepådriv, eller om de fortsatt holder seg i ro.

Det er skremmende at én av disse store tilbakekoblingene, nemlig økt oppvarming av hav og atmosfære på grunn av mindre havis i Arktis og Antarktis, er i gang allerede.

Norske og finske klimaforskere har vist at den reduserte mengden havis i nord og sør har gitt et økt varmepådriv tilsvarende alle utslipp av klimagasser fra EU.

Med 2 graders global oppvarming får alle mennesker i alle land betydelige problemer. Dersom vi klarer å holde fred med hverandre og dele på mat og fortsatt gode landområder, da kan 9 milliarder mennesker leve et greit liv.

Dette forutsetter selvfølgelig også at alle land klarer å ta godt nok vare på naturen. Forurensing og nedbygging av natur må stanse, og store beitearealer må tilbakeføres til natur og skog.

Risiko for 3 graders oppvarming

Hvis vi mennesker ikke har klart å kutte utslippene jevnt hvert år fra nå, er det betydelig risiko for at temperaturen stiger videre til 3 graders global oppvarming.

3 graders global oppvarming kan vi da få før år 2100. Alt som er sikre konsekvenser av 2 graders global oppvarming, blir svært mye verre ved 3 grader.

Summen av de sikre konsekvensene gir oss følgende oppsummering om 3-gradersverdenen: Det bor svært få mennesker i tropiske land, og det vil være vanskelig å bo og livnære seg i store deler av Sør-Europa, det sørlige USA, Midtøsten, Kina og Australia. Og de store tilbakekoblingsmekanismene er i full gang:

• Tining av metanhydrater og tundra i nord gir store og ustoppelige utslipp av metan og karbondioksid.
• Naturen slipper fra seg mer karbondioksid enn den binder.
• Store landområder og hav som før var dekket av reflekterende is og snø, gir nå økt oppvarming.
• Den økte temperaturen har gitt mye mer av klimagassen vanndamp i atmosfæren.

Det blir da vanskelig å hindre videre temperaturøkning på kloden selv om menneskenes utslipp av klimagasser er på 0.

I en 3-graders verden skal det mye til at menneskene som lever da, klarer å dele på ressurser og leve i fred med hverandre, på de relativt små områdene i verden som har brukbare livsbetingelser: Det nordlige USA, Alaska, Canada, Nord-Europa, Norden, Russland, de sørligste delene av Sør-Amerika og Australia, samt New Zealand.

Det er mulig å stanse

Oppsummert: Å stanse global oppvarming på to grader er mulig. Vi berger da et vanskelig, men levelig klima for alle mennesker – forutsatt av vi klarer å leve i fred og dele på mat og ressurser.

Får vi 3 graders global oppvarming, vil antall mennesker i verden bli betydelig lavere enn i dag. Livsbetingelsene for dem som er igjen, vil være svært begrenset.

The post Her er noen av de sikre og usikre følgene av 2 graders global oppvarming appeared first on .

Greta Thunberg profilerer seg som «klimaaktivist med Asperger født på 375 ppm», og sikter til CO2-innholdet i atmosfæren, som nå er steget til 417 parts per million.

Les hele artikkelen på Besteforeldrenes Klimaaksjon 

The post Forfeilet Kritikk mot Greta Thunberg appeared first on .

Les hele saken på Besteforeldrenes Klimaaksjon

The post Barn og unge gir håp appeared first on .

Planer for norsk oljeproduksjon i strid med utslippsmålene vil bli vanskeligere og vanskeligere å forsvare internasjonalt, og innebære større og større økonomisk klimarisiko, skriver Svein Tveitdal.

Norge og statsminister Jonas Gahr Støres politikk er i strid med FNs råd mot fortsatt leting etter mer olje.  Forskerne har sagt det lenge. FN har sagt det lenge. Ungdommen sier fra hver fredag. På klimatoppmøtet mandag sa også for første gang en rekke av verdens toppledere tydelig fra, inklusive Johnson, Biden, Merkel og Macron: Verden går mot klimakatastrofe – vi må stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Kriseforståelsen har inntatt klimaforhandlingene….

The post Kriseforståelsen har inntatt klimaforhandlingene appeared first on .

Når statslederne møtes i Glasgow mandag og tirsdag 1-2. november på møtets såkalte «høynivådel», er de invitert til å legge frem ambisjoner og forslag som begrenser den globale temperaturen til 1,5 grader, sikrer klimanøytralitet i 2050, beskytter økosystemene og mobiliserer nødvendig klimafinansiering.

Les Sveins kommentar på Klima & Energi 

The post 1,5 grader er kjørt – 2 grader innen rekkevidde appeared first on .

Av Svein Tveitdal
Denne artikkelen opprinnelig publisert i Energi & Klima 22.Oktober 2021 

Kortsiktige økonomiske interesser i olje- og gassvirksomheten trumfer klare anbefalinger fra FN og viktige internasjonale organisasjoner, som har endret posisjon etter advarsler fra forskerne. La oss se litt på hva som har skjedd i opptakten til klimatoppmøtet i Glasgow.

 

• FNs generalsekretær António Guterres har proklamert «kode rød» for menneskeheten: «Alarmklokkene er øredøvende og bevisene uomtvistelige: klimagassutslipp fra fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare. Land bør derfor slutte å lete etter og produsere ny fossil energi, og flytte subsidier fra fossilt til fornybart.»
• Sjefen i Det internasjonale energibyrået (IEA) Fatih Birol, en av verdens fremste energiøkonomer, sa i mai om Paris-målene: «Hvis regjeringene mener alvor med klimakrisen, kan det ikke bli nye investeringer i olje, gass og kull fra nå – fra i år». I forrige uke la han til om netto null utslipp i 2050: «Med dagens planer vil vi bare redusere utslippene med 40 prosent, ikke 100 prosent.»
• I et dokument fra EU-kommisjonen i forrige uke heter det: «EU er bundet av å implementere Paris-avtalen, og olje, gass og kull har størst påvirkning på klima. Det er grunnen til at EU presser på for at olje, kull og gass skal forbli i bakken. Det gjelder også i Arktis.»
• FNs miljøprogram kom denne uken med en skremmende rapport om avstanden mellom dagens politikk og klimamålene. 60 prosent av eksisterende oljereserver må bli liggende i bakken for at verden skal ha 50 prosent sjanse til å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. Men til tross for løfter fra mange oljeproduserende land om nullutslipp i 2050, har de fleste ingen avviklingsplaner; de ønsker derimot å øke produksjonen. Bare Storbritannia og Indonesia forventer at produksjonen vil gå ned.

Norges posisjoner i Glasgow

Presset for utfasing av fossil energiproduksjon vil øke og være sentralt i Glasgow. Den norske posisjonen om at det er bra for klima at Norge øker oljeproduksjonen, og til og med betaler for å lete etter mer, kommer til å bli umulig å forsvare.

Denne tegningen skjønner vår nye og dyktige klima- og miljøminister Espen Barth Eide godt. I Glasgow vil han snakke varmt om Paris-avtalen, hvor flinke Norge er på klimafinansiering, at vi følger EU om 55 prosent reduksjon av utslippene innen 2030, og at vi skal nå «Net Zero» i 2050. Men elefanten i rommet – som vil ha produksjon av norsk olje og gass langt utover 2050, – kommer han ikke til å snakke om frivillig.

Dilemmaer på hjemmebane

Å satse på Hurdals-miksen med både et nytt grønt norsk industrieventyr og videreutvikling av olje- og gassvirksomheten blir også mer krevende på hjemmebane. Skal vi for eksempel bruke den fornybare energien vår på elektrifisering av sokkelen og forlengelse av oljealderen, eller til grønne industriarbeidsplasser på land?

Dilemmaet er her allerede, bl.a. i forbindelse med energibehov for grønn industri i Vestland, og vi har ikke kapasitet til å være Ole Brumm og si ja takk, begge deler.

Produksjon av ny fornybar energi må tredobles i løpet av ti år, ifølge FN. Norske oljearbeidere bør ta inn over seg at jo fortere de kommer over i grønn industri, desto bedre er det for dem. Her må staten inn for å sørge for raskest mulig opptrapping – slik det ble gjort da vi startet oljevirksomheten, og vi fikk til en storstilt satsing i samarbeid mellom det offentlige, forskning og utdanning og næringslivet.

Elefanten må ut av rommet. Det blir spennende å se om det blir regjeringen Støre eller Høyre som tar dette inn over seg først.

The post Elefanten i Glasgow appeared first on .

Faren er overhengende for at verden fortsetter på «kode rød» etter klimatoppmøtet i Glasgow i november. Derfor er det én ting som nå teller – realistiske planer for kortsiktige utslippskutt som er til å stole på. Skal vi stoppe global oppvarming på 1,5 grader og sikre en bærekraftig framtid – må utslippene halveres på 8 år, si

Kan passere smertegrensen

Verden er ikke i nærheten av å nå Paris-målet. Så langt er det bare ett land, Gambia av alle, som ser ut til å ha det nødvendige ambisjonsnivået.

Derfor er det også få forskere som fortsatt tror vi klarer å begrense oppvarmingen slik det ble vedtatt på klimatoppmøtet i Paris 2015. Ikke fordi løsningene mangler, men fordi politikerne ikke følger forskernes råd. Allerede før 2030 kan vi komme til å oppleve år som er 1,5 grader varmere enn førindustrielt gjennomsnitt.

Med dagens politikk vil vi heller ikke klare å stoppe på 2 grader – som er smertegrensen i Parisavtalen. Det er en oppvarming som vil være katastrofal for mange. Maldivenes president Ibrahim Mohamed Solih sa på FNs generalforsamling forrige uke at forskjellen på 1,5 og 2 grader representerer en «dødsdom» for øya.

Men utsiktene er verre enn dette. Legger vi sammen ambisjonene som landene så langt har rapportert til FN, går vi ifølge generalsekretæren mot en oppvarming på 2,7 grader i dette århundret. En oppskrift på klimakatstrofe og derfor «kode rød». I tillegg kommer usikkerhet rundt «tipping points» vi ikke har nok kunnskap om. I en verden som er 2,7 grader varmere er det for eksempel fare for at verdens regnskoger kollapser og blir til savanner.

Vi snakker om en verden det er vanskelig å forestille seg. Vi må sette alle kluter til for at ikke dette skal bli våre barnebarns framtid.

Forstemmende og syltynt fra Norge

Da er det forstemmende å høre Jonas Gahr Støre si til AUF at det er uaktuell politikk å stanse leting etter mer olje. Direkte flaut er det at vår kommende statsminister ignorerer FNs klare anbefalinger om å stoppe oljeleting, med en finurlig og uriktig retorikk om at dette er en løsning på klimaproblemet. «Tragikomisk» kalles det i en leder i Dagsavisen 1. sept.

Den syltynne begrunnelsen som går på at vår norske oljeproduksjon er renere enn andres, er for det første ikke rett. Dessuten betyr en konkurranse om dette ikke mye i den store sammenhengen, da brenning av oljen står for 95 % eller mer av utslippene, selve produksjonen mindre enn 5 %.

Like tydelig som FN er på å stanse leting etter mer olje er de når det gjelder nødvendigheten av rask opptrapping av fornybar energiproduksjon. Årsaken til at prisene på kull, olje og gass (og strømprisene) nå er skyhøye, og langt over prisen på ny fornybar energi, er mangelen på det siste. Uten ny fornybar energiproduksjon vil fossilindustrien på kort sikt bli enda rikere, noe de selvsagt kjemper for, men kloden vil koke over.

Det statsminister Støre burde gjøre

Det blir spennende å høre Støres forklaring i Glasgow om hvordan leting etter mer norsk olje er bra for klimasaken, men troverdig blir den ikke. Helst vil han nok unngå å snakke om dette. En fremtidsrettet politikk for Norge bør være å slutte oss til forslag fra Danmark og Costa Ricas om en allianse for planlagt stans i olje- og gassproduksjon, og bruke statlige midler til rask opptrapping av fornybarproduksjon. Videre slutte å skyve oljearbeiderne foran oss for å forsvare fortsatt oljeproduksjon, men ivareta kompetansen og arbeidsplassene deres gjennom raskere grønn omstilling.

Slik kunne Gahr Støre se AUF i øynene med troverdighet på at han gjør det riktige for barn og barnebarn, sikre bærekraftig norsk økonomi på sikt og høste applaus i Glasgow, noe han selvsagt har lyst på. Det kommer ikke til å skje. Men snuoperasjonen kommer, også for Støre. Og da vil han ønske han hadde snudd før.

Originalartikkelen er publisert på Besteforeldrenes Klimaaksjon – se flere blog artikler om COP26 på besteforeldreaksjonen.no

 

The post Parismål i alvorlig fare appeared first on .

I think everybody understands that the situation is extremely dangerous for future generations. There is no doubt about that anymore. There is one recipe that works. That is to take the source to the problem. Which is the fast reduction of emissions. And that means cutting down on fossil energy production.

Read the full story on Climate Ticker 

The post Ticker Climate: “Situation is extremely dangerous” appeared first on .

Fortsatt subsidiering av oljeindustrien er nå meningsløst. Når Høyre eller Arbeiderpartiet snur – og det kommer de forhåpentligvis til å gjøre snart – kommer det grønne skiftet til å skyte fart.

The post Setter fart i omstillinga appeared first on .

Det er et viktig signal, sier Svein Tveitdal, selv om det fortsatt er utilstrekkelig opp mot Paris-avtalen. For Norge vil Bidens ønske om et olje-moratorium i Arktis få betydning.

• Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok som observatør for ForUM/BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og vil være til stede i Glasgow.

Klimastatus foran COP 26

«Verden står på randen av avgrunnen og verdens ledere må handle nå for å sette klodens kurs i en grønn retning», sa FNs generalsekretær på Bidens klimatoppmøte i forrige uke.

Bakgrunnen er at utslippsreduksjonene landene la på bordet i Paris er utilstrekkelige, og vil selv om de overholdes gi en temperaturøkning på over tre grader. Og nå viser det seg at mange land ikke klarer det de lovet i Paris, og at vi kan være  på vei mot en oppvarming på over fire grader, i verste fall.

Virkningen på kloden av denne utilstrekkelige politikken viser seg tydelig. Ifølge Verdens Meteorologiske Organisasjon var 2020 ett av de tre varmeste registrert. Og det varmeste i Europa ifølge Copernicus. Det Internasjonale Energibyrået melder at forventet økning i klimagassutslipp i 2021 historisk vil bli den nest største, bare slått av økingen etter finanskrisen for ti år siden.  Målet om å stanse oppvarmingen på 1,5 grader kan bli passert allerede i 2026, og 2 grader i 2034 med dagens utslipp ifølge CarbonBrief.

Utslippene må halveres

Store utslippskutt og kraftig produksjonsvekst av fornybar energi må til for å nå Paris-målene.

Ifølge FNs miljøprogram  trenger verden å redusere utslippene hvert år med mer enn 7% fram til 2030 for å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader, det vil si at globale utslipp da må være mer enn halvert i forhold til 1990. Fossil energiproduksjon må fases ut og produksjon av fornybar energi trappes kraftig opp. Ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram med flere trenger vi i perioden fram til 2030 å installere 3000 GW ny fornybar energi, mer enn tre ganger så mye som det som er planlagt i dag.

Rettferdig fordeling

Parisavtalen adresserer en rettferdig fordeling av utslippsreduksjonene basert bl.a. på historiske utslipp og økonomisk evne. En ny rapport fra en rekke frivillige organisasjoner definerer dette for USA sin del til å være hele 195 % reduksjon eller dobbelt så mye som dagens utslipp innen 2030. Dette kan ifølge rapporten oppnås gjennom 70 % kutt hjemme og resten gjennom finansiering og teknologistøtte som gir utslippskutt i fattige land. Rettferdig fordeling blir en vanskelig sak å bli enige om i Glasgow, men nødvendig for å få utviklingslandene med.

Nytt amerikansk initiativ

Dette var utgangspunktet foran Bidens klimatoppmøte forrige uke der 42 inviterte statsledere deltok. Målsettingen var å lansere USAs nye klimaambisjoner og få de andre statslederne til å øke sine foran møtet i Glasgow.

Storbritannia, EU, USA, Japan og Canada lanserte nye mål på møtet. Figuren nedenfor viser de nye utslippsmålene for 2030.  Australia og Russland kom ikke med oppdaterte mål. Hvordan landenes forpliktelser ligger an i forhold til Parisavtalen analyseres fortløpende av ClimateActionTracker. Russlands mål gir en oppvarming på over fire grader. Figuren nedenfor viser oppdaterte utslippsmål fra The Guardian i forhold til utslippene i 1990, 2005 og 2018.  Dette er positivt og et godt stykke på vei, men langt fra nok for å nå Paris-målene.

Det var ventet at Kina ville øke sine ambisjoner etter John Kerrys besøk i Beijing uka før toppmøtet, men det skjedde ikke. Kina planlegger fortsatt å øke utslippene med toppen nådd først i 2030. Mine kommentarer til Bidens toppmøte med fokus på utviklingen i Kina til TV-kanalen TRT News kan ses her.

Møtet gav lite nytt angående klimafinansiering. Mens verden har mobilisert 120 000 milliarder kroner på Covid-19 er fremdeles målet i Parisavtalen om et klimafond for fattige land på 1000 milliarder ikke i havn ennå. Dette vil gjøre forhandlingene om rettferdig fordeling vanskeligere.

Den økonomiske veksten forventes å øke raskt etter at pandemien er over, noe som vil gjøre nødvendige utslippsreduksjoner mer krevende.

Det beste scenariet vi kan håpe på nå er at ambisjonene for utslippskutt økes ytterligere. At temperaturen nok likevel vil øke til over 1,5 C før 2030 og til over to grader innen 2050. Vi må deretter sette vår lit til at vi etter 2050 har teknologi som trekker CO₂ ut av atmosfæren og temperaturen går ned. Dette er selvsagt gambling med barnebarnas framtid.

Samtidig som verden trenger mye mer fornybar energi for å erstatte den fossile må verden unngå naturtap. I denne sammenhengen er en ny analyse fra Carbon Tracker lovende. Vi kan dekke framtidas energibehov mer enn 100 ganger fra sol alene. Dette vil kun legge beslag på 0,3 % av jordas overflate som er mindre enn det infrastrukturen til fossil energi legger beslag på i dag.

Hva betyr møtet for Norge?

Den politiske trenden som vil bli styrket frem mot COP26 er tydelig: Utslippene må ned og produksjon av fornybar energi opp. Biden er mot oljeleting i Arktis og FNs generalsekretær ønsker samarbeid om utfasing av fossil energi. Norge vil møte dette i det internasjonale samarbeidet. Norske planer om leting etter mer olje og gass bør skrinlegges og vi bør trappe opp produksjon av fornybar energi som havvind betydelig. Et grønt skifte i et besteforeldreperspektiv som vil gi oss god økonomi og bærekraftige arbeidsplasser i framtida har jeg skrevet om her.

The post Skritt i riktig retning appeared first on .