Når statslederne møtes i Glasgow mandag og tirsdag 1-2. november på møtets såkalte «høynivådel», er de invitert til å legge frem ambisjoner og forslag som begrenser den globale temperaturen til 1,5 grader, sikrer klimanøytralitet i 2050, beskytter økosystemene og mobiliserer nødvendig klimafinansiering.

Les Sveins kommentar på Klima & Energi 

The post 1,5 grader er kjørt – 2 grader innen rekkevidde appeared first on .

Read full article (Fuel Cell India Magazine, August 2021, page 48-50)

The post Norways Hydrogen Economy appeared first on .

Svein Tveitdal comments to TRT world

The post NASA study projects a Surge in Coastal Flooding appeared first on .

Opptak fra webinar fra Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Er det fortsatt mulig å løse klimakrisa?

• Hør Svein Tveitdal’s analyse av klimasituasjonen (Facebook Live webinar).
• Kommentarene og spørsmål og svar til Sveins analyse.

The post Er det fortsatt mulig å løse klimakrisa ? appeared first on .

The post World has failed to meet a single biodiversity target for a second consecutive decade appeared first on .

Indus Special edition: Climate change and amid COVID-19.

The post COVID-19 and Climate change – opportunities through green bailouts appeared first on .

The post Driving a local green revolution appeared first on .

Denne artikkelen og bilder er en faksimile fra Akershus Fylkeskommune – les orginalartikkelen her. (Tekst og foto av Akershus fylkeskommune)

Med utgangspunkt i litteraturen

«Håp eller katastrofe» tar utgangspunkt i Sigbjørn Mostues prisvinnende trilogi «I morgen er alt mørkt» – en beksvart dystopi som skildrer hvordan en global katastrofe oppleves av to norske tenåringer. Via dette forteller en av våre mest anerkjente klimaforskere, Svein Tveitdal, om fremtidens store utfordringer, sammen med forfatter Mostue. 

–For oss har det vært fantastisk å være på turné med denne produksjonen i to år. Det aller beste har vært engasjementet vi opplever hos de unge etter at foredraget er over. De kommer med spørsmål etter spørsmål, og vi går ofte langt over tiden dersom omstendighetene tillater det, sier Tveitdal.

–Jeg tror at veldig mange forfattere som skriver dystopiske bøker gjør det fordi de ønsker å peke på en utvikling de ønsker å rope et varsku om i sin egen tid, sier Mostue.

Og dette varskuet kommuniseres svært tydelig både gjennom Mostues bøker og i «Håp eller katastrofe»-foredraget. 

Foruroligende utvikling

Svein Tveitdal er tidligere direktør for FNs miljøprogram (UNEP), og har vært tett på miljøutfordringene i mange år. 

–Den brutale sannheten er at hvis vi ikke klarer å stoppe utviklingen som foregår nå, med global oppvarming og at naturen forsvinner, kan vi mot slutten av dette århundret få en virkelighet som bare kan beskrives med science fiction. 

–Det har alltid vært variasjoner i temperaturen på kloden vår. Vi ser en helt klar sammenheng mellom temperatur og CO₂-innhold i atmosfæren. Men for 200 år siden kom den industrielle revolusjonen. Fra da ser vi en stor endring på veldig kort tid i sammensetningen av atmosfæren. CO₂-innholdet har gått stadig oppover. Hvis det fortsetter som det ser ut nå, går vi mot en temperaturøkning på fire grader i dette århundret, og det er kjempefarlig. Det må stoppes!

–Grunnene til at vi ser denne utviklingen, er hovedsakelig forbrenning av olje, gass og kull, industriprosesser og avskoging. Så pass på skogen, uansett hvor dere er! oppfordret Tveitdal og Mostue. 

Mot en ubeboelig klode?

Vi har nå flere flommer, flere branner, mer tørke og mer ekstremvær – og snart er Nordpolen trolig uten snø og is. Alt dette på grunn av en temperaturøkning på én grad.

–Hvis vi når fire graders oppvarming, vil denne utviklingen gå helt amok, sa Tveitdal.  

–Jordkloden har vært gjennom fem såkalte masseutryddelser. Ved enkelte av dem ble så mye som 80-90 % av alt liv på kloden utslettet. Den forrige skjedde for ca. 60 millioner år siden, da dinosaurene døde. Da var det en asteroide som traff. Men nå sier stadig flere forskere at vi er inne i den sjette store masseutryddelsen. Denne gangen er det vi menneskene som er årsaken. Det verste er at utryddelsen av dyr, fugler og fisk går like raskt nå som da dinosaurene forsvant for 60 millioner år siden, sa Mostue.

–Og for hver art som forsvinner, dess svakere blir naturen. Og vi er en del av naturen; alt vi omgir oss med, alt vi trenger, kommer fra naturen. Så hvis naturen raser sammen, raser vi med. Vi gjør noe, men ikke nok, og ikke raskt nok, var Mostues budskap.  

–I historisk perspektiv skjer endringene nå i et lynraskt tempo, men det går akkurat så sakte at vi mennesker rekker å venne oss til det og ikke oppfatter alvoret. Og husk at hvis alle skal leve som oss i Norge, med vårt forbruk, trengs 2,7 jordkloder! 

Oppvåkning i kommende generasjoner

Sigbjørn Mostue og Svein Tveitdal har, heldigvis, gjennom de to årene på turné i Den kulturelle skolesekken merket et økt engasjement blant de unge.

–Ikke minst med skolestreiken for klima i mars. 1,5 millioner elever streiket i 123 land. Dette betyr noe. FNs generalsekretær har sagt at når så mange barn engasjerer seg, betyr det også at FN er nødt til å handle enda mer og få til enda bedre avtaler. Angela Merkel sier også at dette betyr noe, sa Tveitdal.

–Jeg blir skikkelig inspirert, og håper at engasjementet holdes oppe!

Jannicke Olsen Birkeland og Elise Friestad fra Follo folkehøgskole ble aller mest overrasket over hvor fort den negative utviklingen går. 

–Å se de enorme endringene som har skjedd bare i løpet av de siste årene, gjør at man innser hvor stort problemet faktisk er. Selv om man ikke kjenner på det i hverdagen, skjønner man alvoret når man får fakta på bordet som vi fikk her. 

–Ble dere overrasket av noe dere fikk høre?

–Ja, litt. For meg var det mest sjokkerende hvor mange dyrearter som har dødd ut de siste årene, og hvor fort det skjer. I verste fall er det krise når vi passerer 50. Men mye av det Tveitdal og Mostue sa, har jeg også visst om fra før, sier Friestad.

-Og da Sigbjørn Mostue skisserte en fremtid der vi må sitte og fortelle barnebarna våre om hvor fine dyr elefanter hadde vært, satte det virkelig en støkk i meg, sier Birkeland. 

Forfriskende faktabasert

–Hvordan er det å få denne typen opplegg fra Den kulturelle skolesekken, versus for eksempel en teaterforestilling eller konsert?

–Vi syns det er veldig bra. Dette er en ganske kreativ skole, så da er det godt å få inn forfriskende og faktabasert informasjon om relevante problemstillinger fra det virkelige livet. Det blir jo litt «boblete» på en slik folkehøgskole. Det er godt å bli påminnet om hva som faktisk skjer rundt omkring i verden, mener Friestad og Birkeland, som begge har et miljøengasjement med seg fra før. 

–Her på skolen har vi vegetardager og fiskedager, og det syns vi er veldig fint at vi får til. Det er ikke så vanskelig som man kanskje tror å unngå kjøtt noen dager. 

–Jeg bryr meg ganske mye om miljøet, likevel havner det litt i bakhodet innimellom. Men det går ikke an å tro at alt kommer til å ordne seg og sitte stille og bare la det skje. Du må ta i et tak selv også, sier Friestad.  

Løsningene foreligger – men iverksettes de?

Mostue og Tveitdal avsluttet seansen med å understreke at det finnes håp. Løsningene innbefatter å slutte med olje, kull og gass, krypskyting, regnskoghogst og overfiske. Man må spre informasjon, og gi tilgang til prevensjon for å begrense befolkningsveksten. Vindkraft og solkraft er allerede de billigste løsningene energimessig, og vil være nøkkelfaktorer.

–Hvis vi skal klare togradersmålet, må 80 % av de kjente olje- og gassreservene få bli liggende. Dette er en kjempeutfordring, både politisk og økonomisk. Drivkreftene i dette bildet tenker veldig kortsiktig. Så løsningene er her, men de er krevende å få gjennomført, sa Tveitdal.

–Skal vi stoppe på 1,5 graders oppvarming, må vi halvere verdens utslipp på 12 år. Til tross for dette, setter vi fortsatt global utslippsrekord år etter år. 

Mostue og Tveitdal formidlet også at det kommer til å skje svært mye innen teknologisk utvikling de kommende år, som kan hjelpe oss med å ta vare på naturen og jordkloden.

Men vi er avhengige av å begynne NÅ, og maksimalt engasjement fra generasjonene som kommer etter oss. 

Produksjonen “Håp eller katastrofe” er utviklet av Svein Tveitdal og Sigbjørn Mostue i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Akershus og Den kulturelle skolesekken i Buskerud.

The post Klimafulltreffer i Den kulturelle skolesekken appeared first on .

I Katowice blir forskningen politisert av de som har interesse av å sabotere konkrete resultater fra klimaforhandlingene.

Å være toppforhandler er en profesjon, og noen sier at de mest erfarne og ivrige forhandlerne «lukter sagmugg» når de begynner å flytte på kommaer.

Den store striden halvveis i forhandlingene i Katowice, og som fikk stor oppmerksomhet i internasjonal presse, var forskjellen på ordet «ønske velkommen» eller «notere». Det dreier seg om Klimapanelets rapport om begrensning av oppvarmingen til 1,5°C. Det oppsto uventede problemer da Saudi-Arabia, USA, Russland og Kuwait protesterte mot at konferansen skulle ønske denne rapporten «velkommen». I stedet foreslo de at konferansen skulle «notere» seg rapporten. Det var ikke mulig å bli enige, så under FNs regler for konsensus måtte setningen strykes.

The post Forhandlingsspråk og møte med Elvestuen appeared first on .

Klimapolitikken Kina, Russland og Canada fører nå vil sende verden inn i en katastrofal oppvarming på over fem grader innen slutten av århundret, ifølge ny forskningsrapport.

I en ny rapport publisert i tidsskriftet Nature Communications rangeres landenes klimamål slik de ble lagt på bordet i Paris for tre år siden. Målet med rapporten er ifølge forfatterne å informere klimaforhandlerne når de i disse dager begynner prosessen med å øke ambisjonene i landenes egne klimamål som de skal rapportere om på FN-møtet COP26 om to år. Her beregnes det hvordan temperaturen vil øke om andre land følger deres eksempel.

Ifølge rapporten vil Kina, Russland og Canadas nåværende klimapolitikk sende verden inn i en katastrofal oppvarming på over fem grader innen slutten av århundret.

USA og Australia er bare litt bak og vil sende temperaturstigningen opp mer enn fire grader over førindustrielle nivåer. Selv EU, som vanligvis regnes som pådriver for en ambisiøs klimapolitikk, vil med sin politikk gi en temperaturøkning på over tre grader om andre land følger EUs mål. Norge kommer godt ut i denne sammenligningen – om alle fulgte Norges planer vil temperaturen stige i overkant av to grader, ifølge rapporten.

Blant de store økonomiene er det India som viser vei med et mål som bare vil gi litt over to grader oppvarming. Utviklingslandene kommer generelt best ut, delvis fordi de har færre fabrikker, kraftverk og biler, noe som betyr at de har lave utslipp i utgangspunktet. På motsatt side av spekteret finner vi industrigiganten Kina og store energieksportører som nesten ikke gjør noe for å begrense utslippene, som Saudi-Arabia.

Nesten alle land bruker beregningsmetoder for egne mål som kommer gunstigst mulig ut i forhold til andre land, sier forfatterne. Rapporten kan således brukes til å sjekke hvordan deres bidrag kan oppfattes av andre land, og om de oppfattes som klimaforbilder eller sinker. På rapportens hjemmeside er det enkelt å sammenligne landene.

The post Klimamålene ute av kurs – hvem har skylda? appeared first on .