Education Archives - KLIMA2020

WHY YOUNG PEOPLE HAVE HAD A MASSIVE IMPACT ON ENVIRONMENTAL POLICY

Klima 2020 — Mon, 08 Mar 2021 17:42:25 +0000

Simon Cocking from the Irish Tech News – Ireland’s No. 1 Online Tech Publication and Podcast in conversation with Svein Tveitdal

Renewable Energy and nature news:
Great conversation with Svein Tveitdal, director Klima 2020, and former UN Director about Climate Change and impact of young people on environmental policy.

The post WHY YOUNG PEOPLE HAVE HAD A MASSIVE IMPACT ON ENVIRONMENTAL POLICY appeared first on .

Blasting News

Klima 2020 — Fri, 08 Jan 2021 09:26:37 +0000

Blasting news spoke with Svein Tveitdal, Director of klima 2020, to understand what goverments and citizens should do to tackle climate change.

In an exclusive interview with Blasting News, Tveitdal shared his thoughts on how to act effectively and quickly to tackle climate change. Tveitdal’s solution would be to reduce emissions by 6-7% per year over the next decade worldwide.

Child health & environment

Klima 2020 — Tue, 08 Sep 2020 11:45:33 +0000

My comments on Indus news at the 1st World Clean Air Day on environmental threats to young people.

The post Child health & environment appeared first on .

Mener vi trenger «A Green New Deal»

Klima 2020 — Tue, 21 Jan 2020 15:45:15 +0000

– Vi må helt legge om den globale økonomiske verdensordenen for å få en riktig klimapolitikk, sier klimaekspert Svein Tveitdal fra Froland. Han mener det er mulig å få til økonomisk vekst, samtidig som man gjennomfører det grønne skiftet.

Hør intervjuet med med Sveint Tveitdal på NRK Grønnsnakk her.

GrønnSnakk | NRK Sørlandet

Vi har vært klar over klimaendringene i 30 år uten å få til noe særlig. Hvordan skal vi nå målet vi har blitt enige om: En verden som skal bli maks to grader varmere?

The post Mener vi trenger «A Green New Deal» appeared first on .

Sports events and Climate Change

Klima 2020 — Tue, 21 Jan 2020 15:34:19 +0000

Svein Tveitdal comments to Sport events and Climate Change on TRT News – Beyond the Game.

Watch the video here

The post Sports events and Climate Change appeared first on .

COP 25: Mot norsk unnfallenhet

Klima 2020 — Fri, 13 Dec 2019 11:39:26 +0000

«We need ambitious climate cuts. Norway – STAND UP», sang Natur og Ungdom under en markering på klimamøtets siste dag. Og det er lett å forstå frustrasjonen de unge føler over at klimakrisen ikke blir tatt på tilstrekkelig alvor, sier Svein Tveitdal. – De krever handling NÅ, og at vi som Danmark går foran. De vil ikke akseptere at vi skal vente på og tilpasse oss EU, og mener Norge er for passiv.

Madrid 13. desember
Under markeringen som varte i 20 minutter og inneholdt en rekke appeller ble det særlig lagt vekt på følgende:

Mens andre skandinaviske land presenterer ambisiøse nasjonale utslippsmål på møtet som trekker EU i riktig retning, venter Norge på at EU skal få med seg de verste utslippssinkene i unionen. Se HER om Danmarks mål på 70 % reduksjon
Landene skal levere nye utslippsmål til EU innen 9. februar, noe EU ikke kommer til å klare. Norge har anledning til å fremme egne mål, men venter på EU, og vil dermed heller ikke holde fristen. Se HER om ForUMs posisjoner på møtet
Erna Solbergs tale ved åpningen av konferansen viste at Norge ikke har tatt innover seg klimakrisen. Se kommentarer til talen HER
Norge må stoppe leting etter mer olje og gass som er uforenelige med målene i Parisavtalen

Mens markeringene i dag var godkjent av FN deltok også medlemmer far Natur og Ungdom på en demonstrasjon tidligere i uka sammen med en rekke andre frivillige organisasjoner. Denne var ikke godkjent, og deltakerne ble ført bort av politiet og sluppet ut i grupper på 50 langt borte fra konferansesenteret. Her ble de fratatt inngangsbevisene, men fikk dem igjen etter forhandlinger med FN, og slapp inn uten problemer neste dag.

Markeringen i dag fikk god oppmerksomhet med en rekke norske og internasjonale media til stede. Matilde Angeltveit fra Internasjonalt utvalg i Natur og Ungdom var godt fornøyd. På spørsmål om forholdet til den norske delegasjonen sier hun at det er godt til tross for at de demonstrerer. «Delegasjonen har mandat bestemt fra høyere hold, Norge gjør mye bra for eksempel når det gjelder fokus på menneskerettigheter i forhandlingene. Men vi er også uenige om mye, og da må vi si fra.»

Svein Tveitdal rapporterer fra Madrid der han er på plass som akkreditert representant for Besteforeldrenes klimaaksjon

The post COP 25: Mot norsk unnfallenhet appeared first on .

COP 25: We – the People!

Klima 2020 — Wed, 11 Dec 2019 11:34:17 +0000

Greta Thunberg ble i dag kåret til «årets person» av Time Magazine – som første barn noen gang. Samtidig fortsatte hun å advare verdens ledere mot klima-passivitet og alle forsøk på å utsette klima-handling. Med sin tale i Madrid skriver hun seg inn i en lang tradisjon av folkelige opprørsledere: «Våre ledere har sviktet oss. Vi – Folket – må ta ansvaret, og handle slik historien krever.»

For et og et halvt år siden snakket jeg ikke til noen uten at jeg virkelig måtte, men så fant jeg en grunn. Siden da har jeg holdt mange taler og lært at du skal starte med noe personlig eller følelsesmessig for å fange tilhørernes oppmerksomhet. Som å si slike ting som at «Huset vårt brenner» eller «Jeg vil dere skal få panikk» eller «Hvordan våger dere!»

Men i dag vil jeg ikke gjøre dette, for da blir det disse frasene folk fokuserer på. De vil ikke huske fakta, og vi har ikke lenger tid til å glemme vitenskapen. I omtrent et år har jeg igjen og igjen snakket om karbonbudsjettet som forsvinner. Det er blitt ignorert, men jeg kommer til å fortsette me det.

I kapittel to, på side 108, i 1,5 grader-rapporten fra IPCC, kan vi lese at om vi skal ha en 67 prosent sjanse til å begrense den globale oppvarming til 1,5 grader, hadde vi 1. januar 2018 bare 420 gigaton igjen å slippe ut. Og dette tallet er selvsagt mye mindre i dag, siden vi slipper ut omtrent 42 gigaton CO₂ hvert år når vi tar med skog og landbruk.

Med dagens utslippsnivå vil karbonbudsjettet være brukt opp i løpet av åtte år. Og disse tallene er ikke et politisk synspunkt, det er den beste kunnskapen vi har om utviklingen nå, selv om mange forskere sier de er for forsiktige. Det er tall som er akseptert av IPCC. Og merk at tallene er globale, og ikke sier noe om rettferdig fordeling, som er helt essensielt for å få Paris-avtalen til å fungere. Det betyr at rike land må redusere utslippene ned mot null raskere enn fattige land, og hjelpe fattige land med det samme, slik at de kan øke sin levestandard. Og disse tallene inkluderer ikke de fleste tilbakekoblingsmekanismene, ikke lineære «tipping points» eller økt oppvarming gjemt i giftig luftforurensing.

De fleste modeller forutsetter imidlertid, at framtidige generasjoner på en eller annen måte skal kunne trekke milliarder tonn CO₂ ut av atmosfæren med effektive teknologier som i dag ikke eksisterer og kanskje aldri vil finnes. Sjansen på 67 prosent er de beste odds vi har ifølge IPCC. Og nå har vi mindre enn 340 gigaton CO₂ igjen å slippe ut av dette budsjettet som må fordeles rettferdig.

Hvorfor er det så viktig å holde seg under 1,5 grader? Fordi selv ved én grad dør mennesker på grunn av klimakrisen. Fordi det er dette som vitenskapelig sett kreves for å unngå å destabilisere klimaet. Slik at vi skal har best mulig sjanse til å unngå å sette i gang irreversible kjedereaksjoner som smeltende isbreer og havis, og opptining av arktisk permafrost. Hver brøkdel av en grad betyr noe. Slik er det. Dette er mitt budskap. Dette er hva jeg vil at dere alle skal fokusere på.

Fortell meg – er det noen som reagerer på disse faktaene uten å føle i det minste litt panikk? Hvordan reagerer dere når du vet at det i bunn og grunn ikke blir gjort noe vesentlig med problemet? Uten å føle i det minste litt sinne? Og hvordan kommuniserer man disse fakta uten å høres ut som en alarmist? Det skulle jeg virkelig likt å vite.

Siden Paris-avtalen ble inngått har globale banker investert 1,9 billioner dollar i fossilt brensel. Hundre selskaper er ansvarlige for 71 % av de globale utslippene. G20-landene står for nesten 80 % av de totale utslippene. De rikeste 10 % av verdens befolkning produserer halvparten av CO₂-utslippene våre, mens de fattigste 50 % bare en tidel. Vi har alle en jobb å gjøre, men noen åpenbart mer enn andre.

En håndfull rike land har lovet å redusere utslippene av klimagasser med så og så mange prosent innen den eller den datoen, eller å bli klimanøytrale med netto nullutslipp i løpet av så og så mange år. Dette kan høres imponerende ut ved første øyekast, men selv om intensjonene kan være gode, er ikke dette lederskap. Dette er ikke å lede oss i riktig retning. Dette er villedende fordi de fleste av disse løftene ikke inkluderer luftfart, internasjonal frakt og importerte og eksporterte varer og forbruk. De inkluderer imidlertid muligheten for at land kan lure seg unna og oppveie for egne utslipp ved å betale for utslippskutt andre steder.

Disse løftene inkluderer framfor alt ikke de årlige utslippskutt som må begynne umiddelbart, og som er absolutt nødvendig for å holde verden innenfor den lille rest av karbonbudsjettet vi fortsatt har til disposisjon. Nullutslipp i 2050 betyr ingenting, hvis de høye utslippene får fortsette bare noen få år til. Uten å se det hele bildet vil vi ikke kunne løse denne krisen. Å finne helhetlige løsninger er det vi burde streve etter. I stedet ser vi at landene strever med å se om det finnes muligheter til å forhandle seg til smutthull og unngå å heve de reelle ambisjonene.

Landene prøver å finne smarte utveier i stedet for virkelig å gjøre noe med problemene. Som å dobbeltregne utslippsreduksjoner og flytte utslippene til utlandet og gå tilbake på løftene om å øke ambisjonene eller nekte å betale for løsninger eller tap av skade. Dette må stoppe. Vi trenger reelle drastiske utslippkutt ved kilden. Men heller ikke det er nok. Utslippene av klimagasser må stoppe, hvis vi skal holde oss under 1,5 grader. De fossile ressursene må bli liggende i bakken. Å sette opp fjerne datoer og gi inntrykk av at klimahandling er i gang, vil mest sannsynlig gjøre mer skade enn gagn, så lenge endringene som kreves faktisk ikke finner sted. Den nødvendige klimapolitikken er i dag ikke-eksisterende, til tross for det vi hører fra verdens ledere. Og jeg tror fortsatt at den største faren ikke er passiviteten i seg selv. Den virkelige faren er når politikere og næringslivsledere får det til å se og høres ut som det virkelig skjer noe viktig, samtidig som lite og ingenting faktisk blir gjort bortsett fra smart bokføring og kreativ PR.

Jeg har vært så heldig å kunne reise verden rundt. Og min erfaring er at mangelen på bevissthet er den samme overalt, ikke minst blant dem som er valgt til å lede oss. Det er ingen følelse av at det virkelig haster. Lederne våre oppfører seg ikke som om vi var i en nødsituasjon. I en nødsituasjon endrer du nemlig atferden din. Hvis et barn står midt ute i veien og biler kommer kjørende i full fart, snur du deg ikke bort fordi det er for ubehagelig. Du løper ut og redder barnet. Og uten denne følelsen av at det haster, hvordan kan vi, folket, forstå at vi står overfor en virkelig krise. Og hvis folket ikke er helt klar over hva som skjer, vil de ikke legge press på dem med makt til å handle. Og uten dette press fra folket kan lederne våre slippe unna med å la være å handle, og det er der vi er nå. Alt bare går sin vante gang, rundt og rundt.

Om bare tre uker går vi inn i et nytt tiår, et tiår som vil definere fremtiden vår. Akkurat nå ser vi desperat etter ethvert tegn på håp. Og det finnes håp, skal jeg si dere. Jeg har sett det, men det kommer ikke fra regjeringer eller fra de store selskapene. Det kommer fra folket. Menneskene som har vært uvitende, men som nå begynner å våkne. Og når vi først blir klar over situasjonen, så endrer vi oss. Mennesker kan endre seg. Folk er klare for endring. Og det er dette som er håpet, fordi vi har demokratiet vårt og fordi demokrati er noe som skjer hele tiden. Ikke bare på valgdagen, men hvert sekund og hver time. Det er folkeopinionen som styrer den frie verden.

Alle store endringer i historien har kommet nedenfra, fra folket. Vi trenger ikke å vente. Vi kan begynne å endre ting her og nå. Vi – Folket!

Takk for meg.

(til norsk ved Halfdan Wiik og Svein Tveitdal)

The post COP 25: We – the People! appeared first on .

COP25: En reisende i Klima

Klima 2020 — Thu, 05 Dec 2019 09:54:25 +0000

Svein Tveitdal utenfor det landlige hjemmet sitt i Froland, der han bor sammen med kona Ellen – begge aktive i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Svein Tveitdal er en ambulerende klimakampanje på to bein. Den tidl. FN-direktøren, nå styreleder i Regnskogsfondet, er denne uka i Vestfold og holder foredrag for skoleungdom. Samtidig kommenterer han daglig klimatoppmøtet i Madrid, dit han reiser neste uke for Besteforeldrenes klimaaksjon. Innimellom har han også rukket å la seg intervjue av NRK Sørlandet – og av tyrkiske TRT World.

Klikk på bildet for å gå til NRK-sendinga tirsdag:

«Første rapporten fra FNs klimapanel kom i 1990, og meldinga var klar allerede den gangen, – utslippene må ned for å unngå det som kan utvikle seg til en katastrofe.» Etter det har vi gått som katten rundt den varme klimagrauten, og ligger veldig dårlig an, forklarer Svein i intervjuet. «Nå står vi i en gravalvorlig situasjon, der vi må innse at framtida for våre barn og barnebarn kan bli forferdelig vanskelig.»

Vi ringer ham i Sandefjord der han i dag har holdt hele to foredrag, og spør om budskapet er like dystert når han møter skoleungdom, slik han har gjort landet rundt de siste åra.
– Jeg legger absolutt ikke skjul på alvoret. Dette er unge mennesker som nærmer seg voksenalder, og de har rett til å vite. Samtidig legger jeg selvfølgelig vekt på at det finnes handlingsalternativer, og at det fortsatt er håp og muligheter. Nå først og fremst takket være de unges eget globale klimaopprør!
– De siste tredve års politikere, som har latt utviklingen gå fra vondt til verre, fortjener liten respekt. Klimakrisen de har etterlatt seg for neste generasjon, kunne ha vært unngått. Nå skjer det noe likevel, ikke fordi politikerne endelig er begynt å lede an, men fordi de unge, anført av fenomenet Greta Thunberg, ikke vil finne seg i mer unnaluring og handlingsvegring.

En betinget optimisme knyttet til skoleungdommen preger også intervjuet med TRT World. Av politikerne i Madrid venter Svein Tveitdal lite, sier han. Men klimabevisstheten blant dem som snart er velgere, og kommende politikere, gir grunn til håp. – Jeg fikk høre Greta Thunberg i Katowice i fjor, og det var umiddelbart klart at dette var møtets viktigste tale. Jeg snakker mye med unge mennesker, og har tillit til at bevegelsen vil holde fram og vokse videre.

Dette intervjuet ble opprinnelig publisert på Besteforeldrenes Klimaaksjon 04.12.2019

The post COP25: En reisende i Klima appeared first on .

Håp eller katastrofe i Gloppen

Klima 2020 — Mon, 25 Nov 2019 17:24:20 +0000

Klimakrisa var tema då forfattar Sigbjørn Mostue og tidlegare direktør i FN sitt klimaprogram, Svein Tveitdal, vitja Gloppen folkebibliotek tysdag. – Vi kan velje å snu ryggen til det som skjer og ikkje snakke om global opp- varming og miljø, men då kjem det til å smelle, åtvara dei.

Lyg vi for dei unge og skjermar dei når det er snakk om klimaend- ringar? Kva gjer du eigentleg sjølv for klimaet? Tek du klimakrisa på alvor?

Les hele saken fra Firda Tidend her.

The post Håp eller katastrofe i Gloppen appeared first on .

Klimafulltreffer i Den kulturelle skolesekken

Klima 2020 — Mon, 29 Apr 2019 11:54:53 +0000

Klimaforsker Svein Tveitdal og forfatter Sigbjørn Mostue har i to år satt naturvern og klimaproblematikk på agendaen for ungdom i Akershus. Den kulturelle skolesekkens produksjon «Håp eller katastrofe» setter spor.

Denne artikkelen og bilder er en faksimile fra Akershus Fylkeskommune – les orginalartikkelen her. (Tekst og foto av Akershus fylkeskommune)

Jannicke Olsen Birkeland og Elise Friestad fra Follo folkehøgskole ble både skremt, motivert og engasjert av «Håp eller katastrofe»-foredraget.

Med utgangspunkt i litteraturen

«Håp eller katastrofe» tar utgangspunkt i Sigbjørn Mostues prisvinnende trilogi «I morgen er alt mørkt» – en beksvart dystopi som skildrer hvordan en global katastrofe oppleves av to norske tenåringer. Via dette forteller en av våre mest anerkjente klimaforskere, Svein Tveitdal, om fremtidens store utfordringer, sammen med forfatter Mostue.

Tidligere FN-direktør Svein Tveitdal er en svært anerkjent klimaforsker.

–For oss har det vært fantastisk å være på turné med denne produksjonen i to år. Det aller beste har vært engasjementet vi opplever hos de unge etter at foredraget er over. De kommer med spørsmål etter spørsmål, og vi går ofte langt over tiden dersom omstendighetene tillater det, sier Tveitdal.

–Jeg tror at veldig mange forfattere som skriver dystopiske bøker gjør det fordi de ønsker å peke på en utvikling de ønsker å rope et varsku om i sin egen tid, sier Mostue.

Og dette varskuet kommuniseres svært tydelig både gjennom Mostues bøker og i «Håp eller katastrofe»-foredraget.

Sigbjørn Mostue leser fra sin trilogi «I morgen er alt mørkt».

Foruroligende utvikling

Svein Tveitdal er tidligere direktør for FNs miljøprogram (UNEP), og har vært tett på miljøutfordringene i mange år.

–Den brutale sannheten er at hvis vi ikke klarer å stoppe utviklingen som foregår nå, med global oppvarming og at naturen forsvinner, kan vi mot slutten av dette århundret få en virkelighet som bare kan beskrives med science fiction.

CO2-nivåets utvikling

–Det har alltid vært variasjoner i temperaturen på kloden vår. Vi ser en helt klar sammenheng mellom temperatur og CO₂-innhold i atmosfæren. Men for 200 år siden kom den industrielle revolusjonen. Fra da ser vi en stor endring på veldig kort tid i sammensetningen av atmosfæren. CO₂-innholdet har gått stadig oppover. Hvis det fortsetter som det ser ut nå, går vi mot en temperaturøkning på fire grader i dette århundret, og det er kjempefarlig. Det må stoppes!

–Grunnene til at vi ser denne utviklingen, er hovedsakelig forbrenning av olje, gass og kull, industriprosesser og avskoging. Så pass på skogen, uansett hvor dere er! oppfordret Tveitdal og Mostue.

Mot en ubeboelig klode?

Vi har nå flere flommer, flere branner, mer tørke og mer ekstremvær – og snart er Nordpolen trolig uten snø og is. Alt dette på grunn av en temperaturøkning på én grad.

–Hvis vi når fire graders oppvarming, vil denne utviklingen gå helt amok, sa Tveitdal.

–Jordkloden har vært gjennom fem såkalte masseutryddelser. Ved enkelte av dem ble så mye som 80-90 % av alt liv på kloden utslettet. Den forrige skjedde for ca. 60 millioner år siden, da dinosaurene døde. Da var det en asteroide som traff. Men nå sier stadig flere forskere at vi er inne i den sjette store masseutryddelsen. Denne gangen er det vi menneskene som er årsaken. Det verste er at utryddelsen av dyr, fugler og fisk går like raskt nå som da dinosaurene forsvant for 60 millioner år siden, sa Mostue.

–Og for hver art som forsvinner, dess svakere blir naturen. Og vi er en del av naturen; alt vi omgir oss med, alt vi trenger, kommer fra naturen. Så hvis naturen raser sammen, raser vi med. Vi gjør noe, men ikke nok, og ikke raskt nok, var Mostues budskap.

–I historisk perspektiv skjer endringene nå i et lynraskt tempo, men det går akkurat så sakte at vi mennesker rekker å venne oss til det og ikke oppfatter alvoret. Og husk at hvis alle skal leve som oss i Norge, med vårt forbruk, trengs 2,7 jordkloder!

Oppvåkning i kommende generasjoner

Sigbjørn Mostue og Svein Tveitdal har, heldigvis, gjennom de to årene på turné i Den kulturelle skolesekken merket et økt engasjement blant de unge.

–Ikke minst med skolestreiken for klima i mars. 1,5 millioner elever streiket i 123 land. Dette betyr noe. FNs generalsekretær har sagt at når så mange barn engasjerer seg, betyr det også at FN er nødt til å handle enda mer og få til enda bedre avtaler. Angela Merkel sier også at dette betyr noe, sa Tveitdal.

–Jeg blir skikkelig inspirert, og håper at engasjementet holdes oppe!

Det store flertallet av elevene ved Follo folkehøgskole svarte at de er bekymret for klimaendringene.

Jannicke Olsen Birkeland og Elise Friestad fra Follo folkehøgskole ble aller mest overrasket over hvor fort den negative utviklingen går.

–Å se de enorme endringene som har skjedd bare i løpet av de siste årene, gjør at man innser hvor stort problemet faktisk er. Selv om man ikke kjenner på det i hverdagen, skjønner man alvoret når man får fakta på bordet som vi fikk her.

–Ble dere overrasket av noe dere fikk høre?

–Ja, litt. For meg var det mest sjokkerende hvor mange dyrearter som har dødd ut de siste årene, og hvor fort det skjer. I verste fall er det krise når vi passerer 50. Men mye av det Tveitdal og Mostue sa, har jeg også visst om fra før, sier Friestad.

-Og da Sigbjørn Mostue skisserte en fremtid der vi må sitte og fortelle barnebarna våre om hvor fine dyr elefanter hadde vært, satte det virkelig en støkk i meg, sier Birkeland.

Forfriskende faktabasert

–Hvordan er det å få denne typen opplegg fra Den kulturelle skolesekken, versus for eksempel en teaterforestilling eller konsert?

–Vi syns det er veldig bra. Dette er en ganske kreativ skole, så da er det godt å få inn forfriskende og faktabasert informasjon om relevante problemstillinger fra det virkelige livet. Det blir jo litt «boblete» på en slik folkehøgskole. Det er godt å bli påminnet om hva som faktisk skjer rundt omkring i verden, mener Friestad og Birkeland, som begge har et miljøengasjement med seg fra før.

–Her på skolen har vi vegetardager og fiskedager, og det syns vi er veldig fint at vi får til. Det er ikke så vanskelig som man kanskje tror å unngå kjøtt noen dager.

–Jeg bryr meg ganske mye om miljøet, likevel havner det litt i bakhodet innimellom. Men det går ikke an å tro at alt kommer til å ordne seg og sitte stille og bare la det skje. Du må ta i et tak selv også, sier Friestad.

Løsningene foreligger – men iverksettes de?

Mostue og Tveitdal avsluttet seansen med å understreke at det finnes håp. Løsningene innbefatter å slutte med olje, kull og gass, krypskyting, regnskoghogst og overfiske. Man må spre informasjon, og gi tilgang til prevensjon for å begrense befolkningsveksten. Vindkraft og solkraft er allerede de billigste løsningene energimessig, og vil være nøkkelfaktorer.

Sigbjørn Mostue

–Hvis vi skal klare togradersmålet, må 80 % av de kjente olje- og gassreservene få bli liggende. Dette er en kjempeutfordring, både politisk og økonomisk. Drivkreftene i dette bildet tenker veldig kortsiktig. Så løsningene er her, men de er krevende å få gjennomført, sa Tveitdal.

–Skal vi stoppe på 1,5 graders oppvarming, må vi halvere verdens utslipp på 12 år. Til tross for dette, setter vi fortsatt global utslippsrekord år etter år.

Mostue og Tveitdal formidlet også at det kommer til å skje svært mye innen teknologisk utvikling de kommende år, som kan hjelpe oss med å ta vare på naturen og jordkloden.

Men vi er avhengige av å begynne NÅ, og maksimalt engasjement fra generasjonene som kommer etter oss.

Produksjonen “Håp eller katastrofe” er utviklet av Svein Tveitdal og Sigbjørn Mostue i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Akershus og Den kulturelle skolesekken i Buskerud.

The post Klimafulltreffer i Den kulturelle skolesekken appeared first on .