The post Comments to Bill Gates suggesting the climate targets are unrealistic appeared first on .

Afrika ligger etter i det grønne skiftet – privat grønn kapital vil være en stor del av løsningen for kontinentet, mener solenergigründer Terje Osmundsen. Svein Tveitdal har møtt ham på COP27 i Egypt.

The post Grønn kapital gir grønt håp for Afrika appeared first on .

Det er gode grunner til å tilstrebe en god kjønnsbalanse i alle fora som arbeider med konsekvenser av klimaendringer. Blant de fattigste og mest marginaliserte som rammes av klimaendringene, er kvinner og barn mest utsatt. En jevn fordeling mellom kvinner og menn i klimaforhandlingene vil gi en rettferdig fordeling av befolkningen de representerer, og antas å føre til bedre forhandlingsresultater.

Kjønnsbalansen i år er den samme som i Glasgow i fjor, der den tidligere irske presidenten Mary Robinson beskrev den som «for mannlig, blek og foreldet». I september i år sendte hun sammen med tidligere leder for FNs klimakonvensjon Christiana Figueres og andre ledere, et brev til COP27-presidentskapet om å utnevne en kvinne til president og med krav om 50-50 fordeling av kvinner og menn i presidentskapet. Dette er ikke tatt til følge. Oppfordringen går videre til neste års vertsland UAE.

The post Deltakere og kjønnsbalanse på klimatoppmøtet appeared first on .

 

Lillian Bredal Eriksen fra Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) leder gruppen av norske frivillige organisasjoner som deltar på klimatoppmøtet i Egypt. Jeg møtte henne for å sjekke status på COP27 etter den første uka med forhandlinger. Lite framdrift så langt, sier hun.

The post Få lyspunkter, strikt regime på klimatoppmøtet appeared first on .

Med sine 636 lobbyister, den største deltakelsen fossilindustrien har hatt i klimatoppmøtenes historie, er sektoren på offensiven under COP27. Innflytelsen deres merkes, skriver Svein Tveitdal. 

Mange av lobbyistene er medlemmer i de offisielle delegasjonene. Strategien virker, og forsinker nødvendig rask utfasing av kull, olje og gass.

The post Fossilindustrien på offensiven i Sharm El-Sheik appeared first on .

Motorvei til klimahelvete? Levende mareritt? Ifølge forskere overdriver verken FNs generalsekretær eller de fattige landene alvoret i klimakrisen.

Dette innlegget ble publisert på “Energi og Klima” 

 

The post Dommedagsprat eller alvor appeared first on .

The post UN Chief Antonio Guterres Warns World Heading Towards Climate Hell at COP27 Summit appeared first on .

Svein Tveitdal rapporterer fra Kairo 2022. Han er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Akkreditert observatør for BKA og ForUM ved COP27, slik han har vært ved flere tidligere toppmøter. 

Plast og grønnvasking

Coca-Cola er verdens største plastforurenser, og produserer 120 milliarder engangsplastflasker i året, eller 200 000 i minuttet. 99 % av plasten er laget av fossilt råstoff, noe som forverrer både plast- og klimakrisen. Plast fra olje vil ifølge det Internasjonale Energibyrået, stå for nesten halvparten av veksten i oljeetterspørsel innen midten av århundret. Deler av oljeindustrien ser produksjon av plast som ‘plan B’, etter hvert som etterspørselen etter fossilt drivstoff avtas å minske.

Coca-Colas reklame- og markedsføringsbudsjett er på over 40 milliarder kroner, og mye brukes til å fremheve miljøprofilen, for eksempel tiltakene de gjør for å øke det resirkulerbare plastinnholdet i flaskene.  COP27 er den ultimate scenen for å kunne presentere seg som en bærekraftsleder. Men selskapet har en lang historie med å sette bærekraftmål de ikke holder. I 1990 lovet de å bruke 25 % resirkulert materiale i PET-flaskene sine, men 30 år senere er tallet fortsatt bare 10 %. Ifølge Financial Times øker Coca-Cola produksjonen av ikke-resirkulerbare engangsflasker tross målsetningen om å redusere.  Ellen MacArthur Foundation melder i en rapport at i 2021 var Coca-Cola blant selskapene som økte ikke-resirkulert plastbruk mest.

Vi går mot en framtid der plast blir et stadig voksende problem, inntar alle kontinenter inklusive Antarktis og Himalaya, og der det med dagens planer vil være like mye plast i havet som fisk i 2050. Det er altså ikke rart at miljøorganisasjonene reagerer på sponsoravtalen med verdens største plastforurenser. Kampanjedirektør ved Greenpeace USA, John Hocevar, sier i en pressemelding:  «Hvis Coca-Cola virkelig vil løse plast- og klimakrisen, må de stenge plastkranen. Å få slutt på Coca-Colas avhengighet av engangsplast er et viktig ledd i å gå bort fra fossilt brensel, beskytte lokalsamfunn og bekjempe klimaendringer.»

COP, pengemakt og innflytelse

Sponsing er også et symbol på hvem som får og ikke får tilgang til de begrensede områdene der møter mellom viktige beslutningstakere finner sted. Mens aktivister fra det globale sør, som opplever klimakrisen på kroppen må kjempe for å skaffe akkreditering og midler til å kunne delta på konferansen, kan store selskaper lett betale seg inn.

Beslutningen fra vertslandet om å velge Coca-Cola som hovedsponsor, sammen med problemer med akkreditering og rett til å demonstrere, øker spenningen mellom sivilsamfunnet og presidentskapet for toppmøtet. Involvering av det sivile samfunn er en nøkkel for å løse klimakrisen. Neste år holdes COP28 i De Forente Arabiske Emirater. Det nye vertslandet bør merke seg friksjonen som er oppstått mellom Egypt og miljøbevegelsen, og sørge for at dette ikke gjentar seg om et år.

The post Sponsing og grønnvasking appeared first on .

Et historisk første hinder

Mens kompensasjon for tap og skade har vært et hovedkrav fra fattige land i tiår, har rike land motsatt seg å ha dette på den formelle agendaen. Dette i frykt for å bli stilt økonomisk ansvarlig for tapene som påføres utviklingslandene.

Kompromisset man til slutt ble enige om var at diskusjonen på møtet nå ikke vil garantere for kompensasjon eller anerkjenne et faktisk ansvar, men har til hensikt å komme fram til en beslutning senest i 2024.

NGO-er har ønsket resolusjonen velkommen. Presidenten for World Resources Institute sa: «Sårbare nasjoner har utrettelig appellert om hjelp til å takle de alarmerende og skadelige klimapåvirkningene som de selv har lite ansvar for å forårsake. I dag passerte landene et historisk første hinder for å erkjenne og svare på kravet om finansiering for å håndtere stadig mer alvorlige tap og skader.»

Forhandlingene forventes å bli vanskelige på møtet, men at temaet nå er på den formelle agendaen for første gang er en forutsetning for å løse konflikten mellom rike og fattige land. Dette er fundamentalt for å oppnå enighet om å redusere de globale klimagassutslippene.

Mer om «tap og skade» i klimaforhandlingene HER

The post COP27: Tap og Skade II appeared first on .

Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Akkreditert observatør for BKA i Kairo 2022, slik han var i Glasgow 2021 og ved tidligere toppmøter.

«En ordning for betaling av klimakader og katastrofer har vært krav fra fattige land under klimaforhandlingene i 30 år, uten å finne en løsning. Denne gangen er det ikke til å komme utenom. Skal presidentskapet i Egypt kunne vise til en seier, vil det avhenge av å få til konkret handling her.»

Fattige land hardest rammet

Landenes forpliktelser før møtet er langt mindre ambisiøse enn det som kreves for å nå klimamålene, og tilsier en temperaturøkning på opp mot tre grader i dette århundret. Tap og skade dette vil påføre sårbare fattige land kommer derfor til å øke raskt. Afrika står for under 4 % av globale utslipp, men er kanskje det kontinentet som er hardest rammet av klimaendringene. Carbon Brief melder at bare hittil i år har ekstremvær forsterket av klimaendringene berørt 19 millioner mennesker og krevd minst 4000 menneskeliv. De reelle tallene er høyere siden mye er underrapportert, for eksempel dødsfall som skyldes hetebølger. Her er noen eksempler fra 2022, de fleste har gått under radaren i norske media:

• Tørke og hungersnød har drept 2500 mennesker i Uganda og rammet åtte millioner i Etiopia.
• Mer enn 600 mennesker har omkommet i Nigerias verste flom på et tiår.
• Sør-afrikanske land, inkludert Madagaskar og Mosambik, ble rammet av seks kraftige stormer i år som drepte minst 890 mennesker.
• Tunisia registrerte temperaturrekord på 48 °C i juli, noe som trigget ekstreme skogbranner.
• Nesten to millioner mennesker i Tsjad ble rammet av flom i august og oktober.
• 3,6 millioner husdyr har sultet i hjel i Kenya og Etiopia.
• Over en million mennesker er fordrevet internt i Somalia og Sør-Etiopia.

Skrikende urettferdighet

Mens flommen i Tyskland i fjor i hovedsak ble dekket av regjeringen (75 %) og forsikringsselskapene (20 %), har Afrika hverken regjeringer som kan betale eller råd til forsikringer. Kostnadene for tap og skade i fattige land er av Oxfam beregnet til å nå mellom 2900 og 5800 milliarder USD årlig i 2030.  Det er ikke vanskelig å gjette hva afrikanske ledere, eller Pakistans, der flommen forsterket av klimaendringer la en tredjedel av landet under vann, vil sette søkelys på i innleggene sine. Gabons miljøminister Lee White setter tonen: «Det er en forferdelig ting å si, men før flere mennesker i utviklede land dør på grunn av klimakrisen, kommer det ikke til å endre seg». Han advarte om at brutte løfter om milliarder av dollar i tilpasningsfinansiering har gitt en «følelse av svik» før COP27.

«Tap og skade» på den formelle agendaen

COP-agendaen må godkjennes av alle land, og det er spådd en mulig «agendakamp» under åpningen 6. november. 134 utviklingsland ledet av Pakistan, ønsker en finansieringsmekanisme for tap og skade lagt til den formelle listen over saker som er oppe til diskusjon. USA og EU har tidligere gått imot på grunn av mulige økonomiske konsekvenser for rike land, men John Kerry åpner nå opp for å ta dette inn. Uansett utfall er det klart at agendaen er verdt å kjempe om. Når en sak er på den formelle COP-agendaen, kan forhandlingene fortsette med en prosedyre som beskytter emnet og forhåpentligvis føre til resultater og beslutninger.

Finansieringsløsning bør på plass til COP28

Om det lykkes å få tap og skade på den formelle agendaen, vil de viktigste for forhandlerne være å identifisere hvilken finansiering som er mest nødvendig, og hvordan man raskt kan mobilisere de nødvendige midlene. Hvordan eksisterende finansieringskanaler kan bidra, hvordan en ny dedikert finansieringsmekanisme kan utfylle dem, og finne nye og innovative veier for finansiering.

FNs generalsekretær har for eksempel oppfordret rike land til å beskatte uventede fortjenester til olje- og gasselskaper og omdirigere noen av inntektene for å hjelpe fattige nasjoner berørt av klimakatastrofer. En finansieringsløsning bør på plass til COP28 som holdes i De Forente Arabiske Emirater om et år.

Norge bør bidra med finansiering

Norge bør støtte at en egen finansieringsmekanisme for tap og skade kommer på plass om et år, og bidra med finansiering.

Så langt er Danmark det første landet som har forpliktet seg til å finansiere tap og skade. Danskene har satt av 100 millioner danske kroner til dette, og klimafolk over hele kloden klapper. Norge bør følge etter med et langt større beløp som ikke trekkes fra bistandsbudsjettet. Vår ekstrafortjeneste fra økte priser på olje og gass er blant de største i verden, og brenning av oljen og gassen vår vil bidra betydelig til økt temperaturstigning og mer tap og skade. Rettferdigheten i at Norge bidrar her er åpenbar for alle. Det vil være å gå fra ord til handling, følge oppfordringen fra FNs generalsekretær, og heller ikke føre til inflasjon.

En ting er sikkert: Hvis finansiering av tap og skade ikke kommer på den formelle agendaen, kan klimatoppmøtet bli avsporet helt fra starten. Det kan bety at utviklingsland ikke er villige til å skjerpe krav til utslippsreduksjoner. Vi får se når møtet åpner i morgen.

The post COP27: Tap og Skade appeared first on .