<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Paris Agreement Archives - KLIMA2020</title>
	<atom:link href="https://www.klima2020.no/category/paris-agreement/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://www.klima2020.no/category/paris-agreement/</link>
	<description>Klima2020 - @Tveitdal - Svein Tveitdal - Climate Communication - Green Business Development</description>
	<lastBuildDate>Mon, 25 Aug 2025 11:23:32 +0000</lastBuildDate>
	<language>en-US</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.9</generator>

<image>
	<url>https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2016/12/cropped-Klima2020-logo-1-32x32.jpg</url>
	<title>Paris Agreement Archives - KLIMA2020</title>
	<link>https://www.klima2020.no/category/paris-agreement/</link>
	<width>32</width>
	<height>32</height>
</image> 
	<item>
		<title>1,5-gradersmålet døde på COP27. Hva nå?</title>
		<link>https://www.klima2020.no/15-gradersmalet-dode-pa-cop27-hva-na/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 24 Nov 2022 08:29:23 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[Event]]></category>
		<category><![CDATA[IPCC]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1181</guid>

					<description><![CDATA[<p>Å fortsette å tro på at temperaturøkningen kan stanses på 1,5 grader er ikke realitetsorientert, og kaster blår i øynene på folk. Norge har mulighet&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/15-gradersmalet-dode-pa-cop27-hva-na/">1,5-gradersmålet døde på COP27. Hva nå?</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<header class="">
<div class="">
<div class="py-6 font-serif text-lg text-black">
<p><strong>Å fortsette å tro på at temperaturøkningen kan stanses på 1,5 grader er ikke realitetsorientert, og kaster blår i øynene på folk. Norge har mulighet til å bidra til å snu utviklingen, skriver Svein Tveitdal.</strong></p>
<p>De som har grunn til å være mest fornøyde etter Sharm El-Sheik, er petrostatene. De forhindret effektivt at det kom noe som helst om olje- og gassproduksjon i slutterklæringen.</p>
<h2><span style="color: #020202; font-family: Montserrat, sans-serif; font-size: 28px;">Mål uten oppfølgingsevne</span></h2>
</div>
</div>
</header>
<div class="post-content pt-8 md:col-start-1 xl:col-start-2 prose prose-sm lg:prose-lg">
<p>COP27 stadfestet målet fra Glasgow om å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader. For å nå målet, sier FNs klimapanel at utslippene må ned med <a href="https://www.ipcc.ch/2022/04/04/ipcc-ar6-wgiii-pressrelease/">43</a> prosent innen 2030, herav mye fra olje- og gass. Mange hadde håp om å få inn noe om dette i slutterklæringen i Sharm El-Sheik. Men møtet klarte ikke engang å få inn et lite konkret forslag om nedfasing (ikke utfasing) av olje- og gassproduksjon.</p>
<ul>
<li><strong>Les også:</strong> <a href="https://energiogklima.no/nyhet/cop27/dette-er-hovedpunktene-fra-klimatoppmotet-i-sharm-el-sheik/">Dette er hovedpunktene fra klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik</a></li>
</ul>
<p>Analyse av produksjonsplanene til olje- og gassindustrien viser at de planlegger å produsere <a href="https://unfccc.int/news/governments-fossil-fuel-production-plans-dangerously-out-of-sync-with-paris-limits"><u>5</u><u>7</u><u> </u><u>prosent</u><u> mer olje og 71 </u><u>prosent </u><u>mer gass</u></a> i 2030 enn forenlig med 1,5-gradersmålet. FN sier videre at verden går mot en global oppvarming på <a href="https://www.intellinews.com/bnegreen-climate-window-set-to-slam-shut-warns-guterres-260705/">2,8 °C</a> innen 2100 med mindre regjeringer snarest forbedrer sine utslippsmål.</p>
<div class="wp-block-cgb-block-textbox txtBox md:ml-4 md:mb-4 md:w-1/2 md:float-right">
<blockquote>
<h4>Kommenterer klimatoppmøtet</h4>
<p>Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Tveitdal deltar under COP27 i Sharm El-Sheik som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han skriver fra klimatoppmøtet for <a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/">Besteforeldrenes klimaaksjon</a> og <a href="https://energiogklima.no/author/stveitdal/">Energi og Klima</a>.</p>
<p><a href="https://energiogklima.no/">Denne artikkelen er publisert på Energi og Klima </a></p></blockquote>
<p>Realitetene viser at verden ikke klarer å stanse oppvarmingen på 1,5 grader. Hver tiendedel vi klarer å begrense oppvarmingen over dette, er uhyre viktig. Det krever realitetsorientering, ikke et uoppnåelig mål.</p>
</div>
<h2>Petrostatene mest grunn til å være fornøyde</h2>
<p>Olje- og gassindustrien, med sin <a href="https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/fossilindustrien-pa-offensiven-i-sharm-el-sheik/">rekordstore deltakelse</a> av 636 lobbyister, har all grunn til å være fornøyd. Den klarte å forhindre enhver henvisning til olje og gass i slutterklæringen, og kan ufortrødent gå videre med planene om å øke produksjonen uten å komme i konflikt med vedtakene på COP27.</p>
<p>Petrostatene kunne enkelt støtte et urealistisk 1,5-gradersmål uten forpliktelser for dem, og også etableringen av et eget fond for tap og skade, klimamøtets eneste viktige og positive vedtak for fattige land. For foreløpig er det ingen penger i fondet, og oljeselskapene motsetter seg at deler av ekstrafortjeneste de har hatt, skal brukes til finansiering av fondet.</p>
<ul>
<li><strong>Les ekspertintervju:</strong> <a href="https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/hva-betyr-egentlig-tap-og-skade/">Hva betyr egentlig «Tap og skade»?</a></li>
</ul>
<p><a href="https://unstats.un.org/sdgs/tierIII-indicators/files/13.a.1_Background.pdf">Løftet fra COP15</a> om 100 milliarder dollar per år til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land fra 2020 er ennå ikke innfridd. Kampen om klimafinansiering fortsetter på COP28 i Dubai høsten 2023.</p>
<h2>Enorm lobbykapasitet forsinker det grønne skiftet</h2>
<p>Olje- og gassindustrien kommer til å fortsette å bruke sin store påvirkningskraft til å kjempe for å øke etterspørselen. I de første ni månedene i år tjente de syv største private oljeselskapene rundt <a href="https://www.theguardian.com/business/2022/oct/27/profits-at-worlds-seven-biggest-oil-firms-soar-to-almost-150bn-this-year-windfall-tax">150 milliarder dollar</a>.</p>
<p>Med sin lobbyvirksomhet har industrien for eksempel lyktes med å få til en nær dobling av offentlig subsidiering av olje- og gassproduksjon til <a href="https://www.theguardian.com/environment/2022/aug/31/fossil-fuel-subsidies-almost-doubled-in-2021-analysis-finds">64 milliarder dollar</a> i 2021. Subsidier som heller burde brukes til det grønne skiftet for å nå klimamålene.</p>
<p>Paris-avtalen krever at landene melder inn utslippsforpliktelser, riktignok frivillige, som er ambisiøse nok til å nå klimamålene. Utfasing av olje- og gass, som er en nødvendig del av dette, har også fossilindustrien klart å svekke. Resultatet er at mange land i stedet for å øke ambisjonene, ligger etter de frivillige forpliktelsene de har levert inn til FN, og vi befinner oss på vei mot en oppvarming på nesten 3 grader.</p>
<h2>Norge kan gi håp</h2>
<p>Norge støttet sammen med de fleste oljeproduserende vestlige land å ta utfasing av olje- og gass inn i slutterklæringen. Og klima- og miljøminister Espen Barth Eide sa til NRK etter møtet at det er svært viktig å ikke gi opp 1,5-gradersmålet.</p>
<p>Men han vet også at om verden bruker alle oppdagede reserver av kull, olje og gass, sprenger vi karbonbudsjettet for å nå 1,5-gradersmålet <a href="https://www.theguardian.com/environment/2022/sep/19/world-fossil-fuel-reserve-greenhouse-gas-emissions">7 ganger</a>. Og at produksjonen av fornybar energi må mangedobles i takt med at produksjonen av fossil energi går ned.</p>
<p>Men i stedet for å følge FNs anbefalinger om å trappe ned produksjon av olje- og gass har regjeringen funnet finurlige forklaringer på hvorfor akkurat Norge ikke bare skal øke produksjonen, men lete etter nye felt som skal produsere etter 2050, da vi skal ha nådd <a href="https://energiogklima.no/nyhet/netto-null-i-eu-innen-2050/">netto nullutslipp</a>.</p>
<p>Skal den globale oppvarmingen stanses på et nivå vi fortsatt kan leve med, må det tas grep utenom klimatoppmøtene. Ingen vil gå først, men vi trenger frontrunnerne. Her er hva Norge kan gjøre, uten at det truer norsk økonomi:</p>
<ol>
<li>Som det første større oljeproduserende land slutte seg til Beyond Oil and Gas Alliance (<a href="https://beyondoilandgasalliance.com/">BOGA</a>), og som Danmark stoppe utlysning av nye områder og avslutte olje- og gassproduksjon i eksisterende innen 2050.</li>
<li>Forsere utbygging av fornybar energi, særlig havvind, og overføre nødvendig kapasitet fra olje- og gassektoren til fornybarsektoren<strong>.</strong></li>
<li>Forplikte seg til en betydelig finansiering av tap og skade fra ekstraskatt på ekstraordinær fortjeneste i olje- og gassektoren forut for COP28 i Dubai.</li>
</ol>
<p>Dette vil være et rakettbidrag til det globale grønne skiftet, gjøre Norge til en troverdig partner for både rike og fattige land i de internasjonale klimaforhandlingene, og ikke true, snarere øke mulighetene for norsk økonomi.</p>
</div>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/15-gradersmalet-dode-pa-cop27-hva-na/">1,5-gradersmålet døde på COP27. Hva nå?</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Deltakere og kjønnsbalanse på klimatoppmøtet</title>
		<link>https://www.klima2020.no/deltakere-og-kjonnsbalanse-pa-klimatoppmotet/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 17 Nov 2022 11:09:38 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate Neutrality]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1177</guid>

					<description><![CDATA[<p>Mer enn 33000 delegater har registrert seg til COP27. Fossilindustrien er til stede med rekorddeltakelse. Kjønnsbalansen på toppmøtet får kraftig kritikk, skriver Svein Tveitdal. Etter&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/deltakere-og-kjonnsbalanse-pa-klimatoppmotet/">Deltakere og kjønnsbalanse på klimatoppmøtet</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<header class="">
<div class="">
<h1 class="text-3xl text-dark-teal font-serif font-bold pt-2"><span style="color: #3d3d3d; font-family: Lato, sans-serif; font-size: 17px;">Mer enn 33000 delegater har registrert seg til COP27. Fossilindustrien er til stede med rekorddeltakelse. Kjønnsbalansen på toppmøtet får kraftig kritikk, skriver Svein Tveitdal.</span></h1>
<div>
<figure class="prose prose-sm lg:prose-lg">
<div class="gatsby-image-wrapper gatsby-image-wrapper-constrained" data-gatsby-image-wrapper="">Etter den Covid-forsinkede, rekordstore COP26, hvor nesten 40000 delegater dro til Glasgow, er den 27. partskonferansen (COP27) nå i gang i Sharm el-Sheikh i Egypt. Ifølge FNs foreløpige deltakerliste har mer enn 33000 delegater registrert seg. Hvis alle kommer, vil toppmøtet bli det nest største i COPs historie.</div>
</figure>
</div>
</div>
</header>
<div class="post-content pt-8 md:col-start-1 xl:col-start-2 prose prose-sm lg:prose-lg">
<div class="wp-block-cgb-block-textbox txtBox md:ml-4 md:mb-4 md:w-1/2 md:float-right">
<blockquote>
<h4>Kommenterer klimatoppmøtet</h4>
<p>Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Tveitdal deltar under COP27 i Sharm El-Sheik som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han skriver fra klimatoppmøtet for <a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/">Besteforeldrenes klimaaksjon</a> og <a href="https://energiogklima.no/author/stveitdal/">Energi og Klima</a>.</p>
<p><a href="https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/deltakere-og-kjonnsbalanse-pa-klimatoppmotet/">Denne artikkelen ble først publisert her på Energi og Klima</a></p></blockquote>
<p>&nbsp;</p>
</div>
<h2>Afrikas COP</h2>
<p>Møtet er kalt «Afrikas COP», og en <a href="https://www.carbonbrief.org/analysis-which-countries-have-sent-the-most-delegates-to-cop27/?utm_campaign=Carbon%20Brief%20Daily%20Briefing&amp;utm_content=20221110&amp;utm_medium=email&amp;utm_source=Revue%20Daily">analyse</a> fra Carbon Brief viser at rekordmange deltakere fra afrikanske nasjoner har registrert seg. Det er også registrert rekordpåmelding fra de minst utviklede landene og små øystater.</p>
<h2>Nasjonale delegasjoner den største gruppen (16118)</h2>
<p>Nasjonale delegater som spiller en full rolle i forhandlingene, danner den største gruppen med 16118 påmeldte.</p>
<p>Med 1073 påmeldte er delegasjonen til De forente arabiske emirater (UAE) den suverent største, og ti ganger så stor som den de hadde i Glasgow. Dette er kanskje ikke så overraskende siden UAE skal arrangere COP28 om et år. Deretter følger Brasil med en delegasjon på 573. Historisk har Brasil hatt de største delegasjonene.</p>
<ul>
<li><strong>Les også: </strong><a href="https://energiogklima.no/nyhet/klimapolitikkens-stammesprak-en-ordliste/">Klimapolitikkens stammespråk – en ordliste</a></li>
</ul>
<div></div>
<p>Etter disse to følger Den demokratiske republikken Kongo (459) etterfulgt av Kenya (386), Canada (377), Zimbabwe (264), Senegal (245), Uganda (241), Republikken Kongo (237) og Irak (235). Gjennomsnittlig delegasjonsstørrelse for alle afrikanske nasjoner er 133, klart den største i COPs historie. Ifølge Carbon Brief har Norge 40 påmeldte i sin offisielle delegasjon.</p>
<div class="wp-block-cgb-block-textbox txtBox md:ml-4 md:mb-4 md:w-1/2 md:float-right">
<div id="mc_embed_signup">
<form id="mc-embedded-subscribe-form" class="validate" action="https://energiogklima.us9.list-manage.com/subscribe/post?u=6ea68a368c4f3c6d59dcdb5b8&amp;id=95967e5ed6" method="post" name="mc-embedded-subscribe-form" novalidate="" target="_blank">
<div id="mc_embed_signup_scroll">
<div class="clear"></div>
</div>
</form>
</div>
</div>
<h2>Ikke statlige organisasjoner (11711)</h2>
<p>Antallet registrerte NGO-observatører er foreløpig den nest største i COPs historie med 11711, bare slått av København i 2009 med 12048. Her må det tas et forbehold. Anklager om høye hotellpriser og bekymringer over overvåking kan påvirke hvor mange av disse deltakerne som faktisk har vært i stand til å delta. Den endelige deltakerlisten vil ikke bli publisert før etter at toppmøtet er avsluttet.</p>
<h2>Media (3350)</h2>
<p>3350 personer er registrert som medierepresentanter. Dette er nest flest etter de 3712 mediedelegatene som deltok på COP3 i Kyoto i 1997. Men det faktiske antallet er vanligvis lavere enn vist i den foreløpige listen.</p>
<h2>Fossilindustrien med rekorddeltakelse (636)</h2>
<p>Ifølge en<a href="https://www.globalwitness.org/en/press-releases/over-100-more-fossil-fuel-lobbyists-last-year-flooding-crucial-cop-climate-talks/"> rapport</a> som ble lansert av Global Witness torsdag er 636 lobbyister fra fossilindustrien registrert som deltakere. Dette er 100 flere enn i Glasgow, og mange er medlemmer av de offisielle delegasjonene. UAE, som skal arrangere COP28 neste år, har flest representanter fra fossilindustrien i den offisielle delegasjonen. Russland har 150 offisielle delegater, hvorav 33 representanter for olje- og gassindustrien.</p>
<h2>Kjønnsbalanse</h2>
<p>Kjønnsbalansen i delegasjonene til COP27 viser 63 prosent menn og 37 prosent kvinner. De mest kvinneledede delegasjonene er Niue (77 prosent kvinner), Estland (71 prosent), Panama (70 prosent), USA (58 prosent), Australia (57 prosent) og Storbritannia (54 prosent).</p>
</div>
<p>Det er gode grunner til å tilstrebe en god kjønnsbalanse i alle fora som arbeider med konsekvenser av klimaendringer. Blant de fattigste og mest marginaliserte som rammes av klimaendringene, er kvinner og barn mest utsatt. En jevn fordeling mellom kvinner og menn i klimaforhandlingene vil gi en rettferdig fordeling av befolkningen de representerer, og antas å føre til bedre forhandlingsresultater.</p>
<p>Kjønnsbalansen i år er den samme som i Glasgow i fjor, der den tidligere irske presidenten Mary Robinson beskrev den som «for mannlig, blek og foreldet». I september i år sendte hun sammen med tidligere leder for FNs klimakonvensjon Christiana Figueres og andre ledere, et<a href="https://www.shechangesclimate.org/news/cop27"> brev</a> til COP27-presidentskapet om å utnevne en kvinne til president og med krav om 50-50 fordeling av kvinner og menn i presidentskapet. Dette er ikke tatt til følge. Oppfordringen går videre til neste års vertsland UAE.</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/deltakere-og-kjonnsbalanse-pa-klimatoppmotet/">Deltakere og kjønnsbalanse på klimatoppmøtet</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Fossilindustrien på offensiven i Sharm El-Sheik</title>
		<link>https://www.klima2020.no/fossilindustrien-pa-offensiven-i-sharm-el-sheik/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/fossilindustrien-pa-offensiven-i-sharm-el-sheik/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 16 Nov 2022 18:55:56 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1162</guid>

					<description><![CDATA[<p>Med sine 636 lobbyister, den største deltakelsen fossilindustrien har hatt i klimatoppmøtenes historie, er sektoren på offensiven under COP27. Innflytelsen deres merkes, skriver Svein Tveitdal. &#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/fossilindustrien-pa-offensiven-i-sharm-el-sheik/">Fossilindustrien på offensiven i Sharm El-Sheik</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<header class="">
<div class=""></div>
</header>
<p><strong>Med sine 636 lobbyister, den største deltakelsen fossilindustrien har hatt i klimatoppmøtenes historie, er sektoren på offensiven under COP27. Innflytelsen deres merkes, skriver Svein Tveitdal. </strong><span id="more-1162"></span></p>
<p>Mange av lobbyistene er medlemmer i de offisielle delegasjonene. Strategien virker, og forsinker nødvendig rask utfasing av kull, olje og gass.</p>
<figure style="width: 680px" class="wp-caption alignnone"><img fetchpriority="high" decoding="async" src="https://energiogklima.no/_gatsby/image/a15f4fbe661ab26ff60cdcdd2d9f5caf/cf7ef551274c9ef701c0557936608d7b/NTB_uKtsPO_nzvs_.avif?eu=795e110de7a3e17f546b949ce9f88388c16cae749acb4b188fa400b264bfd8531cc99e08964c16b68e739219021aceb26f51f8041eaa34278174e133fd8130b7889ff9bc81015f64311a686a990209f8d8c1fe21098902c0510d1519d88a97313c9817ca9082bc7301dbc5d25e61177b71b0d9f5db91bfa262cfe7d86b0904665567feed0f4ad4cae1e21c7613ecf11d4dd702705b2ff69c954daae6d067a09d8ee922caa7f588f94bb0a42d2730810e2a&amp;a=w%3D680%26h%3D453%26fit%3Dcrop%26crop%3Dfaces%26fm%3Davif%26q%3D75&amp;cd=f9c275252fe275f2a4c033a8cc78b913" alt="" width="680" height="453" /><figcaption class="wp-caption-text">Representanter for fossilindustrien er tungt til stede på klimatoppmøtet. Her spaserer deltakere ved solnedgang i Sharm El-Sheik 14. november. (Foto: Peter Dejong/AP/NTB &#8211; Energiogklima.no)</figcaption></figure>
<div>
<figure class="prose prose-sm lg:prose-lg">
<div class="gatsby-image-wrapper gatsby-image-wrapper-constrained" data-gatsby-image-wrapper="">
<div></div>
</div>
</figure>
</div>
<div class="post-content pt-8 md:col-start-1 xl:col-start-2 prose prose-sm lg:prose-lg">
<div class="wp-block-cgb-block-textbox txtBox md:ml-4 md:mb-4 md:w-1/2 md:float-right">
<blockquote>
<h4>Kommenterer klimatoppmøtet</h4>
<p>Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Tveitdal deltar under COP27 i Sharm El-Sheik som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han skriver fra klimatoppmøtet for <a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/">Besteforeldrenes klimaaksjon</a> og <a href="https://energiogklima.no/author/stveitdal/">Energi og Klima</a>.</p>
<p><a href="https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/fossilindustrien-pa-offensiven-i-sharm-el-sheik/">Denne artikkelen er publisert på Energi og Klima </a></p></blockquote>
</div>
<h2></h2>
<h2>«Olje- og gassmesse»</h2>
<p>Det egyptiske presidentskapet har muligheter for å påvirke utfallet av møtet. «Olje og gass har en viktig rolle å spille i det grønne skiftet. Siden det er en del av problemet, bør det også være en del av løsningen», sa petroleumsminister Tarek El Molla ved åpningen av toppmøtets «avkarboniseringsdag» i forrige uke.</p>
<p>– Denne dagen var det en komplett olje- og gassmesse i hallene til COP27, sa Julia Levin fra Environmental Defense Canada.</p>
<p>Hovedfokus var på karbonfangst og -lagring (CCS). Utfasing av olje- og gassproduksjon ble knapt nevnt.</p>
<p>Mens industrien presser på for å få CCS inn som en del av løsningen i forhandlingene, sier kritikere at det er en falsk løsning som tillater fossilindustrien å fortsette virksomheten som vanlig, forlenger fossilalderen og tar fokus bort fra utfasing av olje og gass.</p>
<p>I stedet for en siste utvei for å avkarbonisere sektorer der utslippsreduksjon er vanskelig, som stål og sement, har dette blitt plan A, sa Marine Pouget fra Climate Action Network.</p>
<h2>Sammenligner med tobakksbransjen</h2>
<p>Mange av representantene fra fossilindustrien er medlemmer i de offisielle delegasjonene, og har innflytelse på slutteksten og selve resultatet av konferansen. Et eksempel er Indias forslag om at utfasing av olje og gass skal inn som et punkt. Dette er naturlig nok lobbyistene imot, og det kan bli utelatt helt, eller teksten blir svekket.</p>
<div class="wp-block-cgb-block-textbox txtBox md:ml-4 md:mb-4 md:w-1/2 md:float-right">
<div id="mc_embed_signup">
<form id="mc-embedded-subscribe-form" class="validate" action="https://energiogklima.us9.list-manage.com/subscribe/post?u=6ea68a368c4f3c6d59dcdb5b8&amp;id=95967e5ed6" method="post" name="mc-embedded-subscribe-form" novalidate="" target="_blank">
<div id="mc_embed_signup_scroll">
<div class="clear">Det høye antallet lobbyister fra fossilindustrien på COP27 ble avslørt av kampanjegruppene Global Witness, Corporate Accountability og Corporate Europe Observatory. <a href="https://www.globalwitness.org/en/press-releases/over-100-more-fossil-fuel-lobbyists-last-year-flooding-crucial-cop-climate-talks/">En talsperson for disse gruppene sier</a>: «Tobakkslobbyister ville ikke vært velkomne på helsekonferanser, våpenhandlere kan ikke markedsføre sine varer på fredskonvensjoner. De som opprettholder verdens avhengighet av fossilt brensel, bør ikke slippe gjennom dørene til en klimakonferanse.»</div>
</div>
</form>
</div>
</div>
<h2></h2>
<h2>Hva med neste klimatoppmøte?</h2>
<p>Neste år holdes COP28 i Dubai. Vertslandet De forente arabiske emirater (UAE) har over 1000 medlemmer i delegasjonen her på COP27, hvorav 70 er representanter for olje- og gassindustrien.</p>
</div>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/fossilindustrien-pa-offensiven-i-sharm-el-sheik/">Fossilindustrien på offensiven i Sharm El-Sheik</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/fossilindustrien-pa-offensiven-i-sharm-el-sheik/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Dommedagsprat eller alvor</title>
		<link>https://www.klima2020.no/1157-2/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/1157-2/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 09 Nov 2022 17:10:36 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1157</guid>

					<description><![CDATA[<p>Motorvei til klimahelvete? Levende mareritt? Ifølge forskere overdriver verken FNs generalsekretær eller de fattige landene alvoret i klimakrisen. Dette innlegget ble publisert på &#8220;Energi og&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/1157-2/">Dommedagsprat eller alvor</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<header class="">
<div class="">
<h1 class="text-3xl text-dark-teal font-serif font-bold pt-2"></h1>
<div class="py-6 font-serif text-lg text-black">
<p>Motorvei til klimahelvete? Levende mareritt? Ifølge forskere overdriver verken FNs generalsekretær eller de fattige landene alvoret i klimakrisen.</p>
<p><a href="https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/dommedagsprat-eller-alvor/"><em>Dette innlegget ble publisert på &#8220;Energi og Klima&#8221; </em></a></p>
<p>&nbsp;</p>
</div>
<div>
<figure class="prose prose-sm lg:prose-lg">
<div class="gatsby-image-wrapper gatsby-image-wrapper-constrained" data-gatsby-image-wrapper="">
<div><img role="presentation" alt="" aria-hidden="true" /><img decoding="async" class="alignnone size-full wp-image-1158" src="https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/COP27_Logo.svg_.png" alt="" width="1200" height="633" /></div>
</div><figcaption class="pt-2 mt-0 font-sans">FNs generalsekretær la ikke noe i mellom i åpningstalen sin under klimatoppmøtet. (Foto: Mohamed Abd El Ghany/Reuters/NTB).</figcaption></figure>
</div>
</div>
</header>
<div class="post-content pt-8 md:col-start-1 xl:col-start-2 prose prose-sm lg:prose-lg">
<p>«Vi er i vårt livs kamp. Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorvei til klimahelvete med foten på gasspedalen.» Med disse sterke formuleringene slo FNs generalsekretær Antonio Guterres an tonen ved åpningen av klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik.</p>
<div class="wp-block-cgb-block-textbox txtBox md:ml-4 md:mb-4 md:w-1/2 md:float-right">
<h4>Kommenterer klimatoppmøtet</h4>
<p>Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Tveitdal deltar under COP27 i Sharm El-Sheik som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han skriver fra klimatoppmøtet for <a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/">Besteforeldrenes klimaaksjon</a> og <a href="https://energiogklima.no/author/stveitdal/">Energi og Klima</a>.</p>
</div>
<p>Før konferansen oppfordret statsministeren i Tuvalu, Kausea Natano, folk som bryr seg om å signere et <a href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/tuvalu_loc/?bWqiPsb&amp;v=143448&amp;cl=19900437122&amp;_checksum=c5c7f8a9fa478b2790e35e70116d4496ec413c4c62a5d7dee281d72ec142c83c">opprop</a> der han blant annet sier:</p>
<p>«Landet vårt synker! Tuvalu kan være en av de første nasjonene som blir slettet av kartet på grunn av klimaendringer. Om noen timer taler jeg til klimatoppmøtet i Egypt for å oppfordre til en ny global traktat for å fase ut fossilt brensel og hjelpe sårbare land med å håndtere klimaødeleggelsene.»</p>
<p>Kenyas president William Ruto sa i sitt åpningsinnlegg at «klimaendringene er en direkte trussel mot vårt folks liv, helse og fremtid». Han angrep de «grusomme og urettferdige forsinkelsestaktikker og utsettelser utført av rike land» ved tidligere COP-møter og misligholdet av løfter om klimahjelp. «Tap og skade er vår daglige erfaring og det levende marerittet til millioner av kenyanere og hundrevis av millioner afrikanere,» sa han.</p>
<ul>
<li>Les også: <a href="https://energiogklima.no/nyhet/klimapolitikkens-stammesprak-en-ordliste/">Energi og Klimas ABC for COP – klimapolitikkens stammespråk</a></li>
</ul>
<p>Ledere fra andre utviklingsland kom med lignende uttalelser og ga uttrykk for sterk skuffelse over klimakostnadene de blir utsatt for – som ikke skyldes dem selv.</p>
<p>Overdriver generalsekretæren om klimakrisen vi står ovenfor? Overdriver de fattige landene klimaproblemene de allerede har erfart, og hva de frykter kommer? Nei, sier forskerne.</p>
<p>Ifølge <a href="https://allafrica.com/view/resource/main/main/id/00130800.html">en FN-støttet rapport</a> utgitt tirsdag, med blant annet Nicholas Stern som medforfatter, vil utviklingslandene unntatt Kina, trenge investeringer langt over 2 billioner dollar årlig innen 2030, hvis verden skal stoppe den globale oppvarmingen og håndtere virkningene. 1 billion bør ifølge rapporten komme fra rike land, investorer og utviklingsbanker.</p>
<div class="wp-block-cgb-block-textbox txtBox md:ml-4 md:mb-4 md:w-1/2 md:float-right">
<div id="mc_embed_signup">
<form id="mc-embedded-subscribe-form" class="validate" action="https://energiogklima.us9.list-manage.com/subscribe/post?u=6ea68a368c4f3c6d59dcdb5b8&amp;id=95967e5ed6" method="post" name="mc-embedded-subscribe-form" novalidate="" target="_blank">
<div id="mc_embed_signup_scroll">
<div class="clear">Men status er at klimafinansiering til de fattige landene fortsatt ikke har nådd de 100 milliardene dollar årlig som ble lovet for flere år siden. Og innleggene fra statsministrene i rike land gav heller ikke denne gangen finansieringslovnader i nærheten av behovene som er skissert. Mens CO<sub>2</sub>-utslippene fortsetter å øke og temperaturen bare stiger.</div>
</div>
</form>
</div>
</div>
<p><a href="https://www.nrk.no/nyheter/8-milliarder-innbyggere-pa-jorda-1.16170085">NRK</a> melder at jordas befolkning vil passere 8 milliarder i løpet av COP27, og stige til 9,7 milliarder i 2050. De fleste av disse menneskene er fattige, og alle ønsker utvikling med mulig økte klimagassutslipp.</p>
<p>Men vi er alle i samme båt. Generalsekretæren sa i åpningstalen at verden står ovenfor følgende valg i løpet av de neste fjorten dagene: «Enten jobber rike og fattige land sammen for å lage en ‘historisk pakt’ som vil redusere klimagassutslippene og sette verden på en lavutslippsbane – eller vi går mot fiasko som vil føre til sammenbrudd og katastrofe.»</p>
<p>Om vi tar generalsekretæren på alvor, viser åpningstalene at møtet står overfor en formidabel oppgave.</p>
</div>
<p>&nbsp;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/1157-2/">Dommedagsprat eller alvor</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/1157-2/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>UN Chief Antonio Guterres Warns World Heading Towards Climate Hell at COP27 Summit</title>
		<link>https://www.klima2020.no/un-chief-antonio-guterres-warns-world-heading-towards-climate-hell-at-cop27-summit/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/un-chief-antonio-guterres-warns-world-heading-towards-climate-hell-at-cop27-summit/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 09 Nov 2022 17:01:07 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[IPCC]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1153</guid>

					<description><![CDATA[<p>My comments on TRT World Strait Talk:</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/un-chief-antonio-guterres-warns-world-heading-towards-climate-hell-at-cop27-summit/">UN Chief Antonio Guterres Warns World Heading Towards Climate Hell at COP27 Summit</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p>My comments on <a href="https://www.linkedin.com/company/trtworld/" data-attribute-index="0" data-entity-hovercard-id="urn:li:fs_miniCompany:9455016" data-entity-type="MINI_COMPANY">TRT World</a> Strait Talk:</p>
<p><iframe title="UN Chief Antonio Guterres Warns World Heading Towards Climate Hell at COP27 Summit" width="758" height="426" src="https://www.youtube.com/embed/CQuTPH3HhQc?start=165&#038;feature=oembed" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe></p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/un-chief-antonio-guterres-warns-world-heading-towards-climate-hell-at-cop27-summit/">UN Chief Antonio Guterres Warns World Heading Towards Climate Hell at COP27 Summit</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/un-chief-antonio-guterres-warns-world-heading-towards-climate-hell-at-cop27-summit/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>COP 27 will not turn the trends. Loss and damage will dominate.</title>
		<link>https://www.klima2020.no/cop-27-will-not-turn-the-trend-temperature-and-emmisions-will-continue-to-increase/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/cop-27-will-not-turn-the-trend-temperature-and-emmisions-will-continue-to-increase/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 06 Nov 2022 15:29:41 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[In English]]></category>
		<category><![CDATA[IPCC]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1148</guid>

					<description><![CDATA[<p>From the opening of the COP27 and my comments to TRT World on the possible outcome of the meeting. My key points: The conference will&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/cop-27-will-not-turn-the-trend-temperature-and-emmisions-will-continue-to-increase/">COP 27 will not turn the trends. Loss and damage will dominate.</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p>From the opening of the COP27 and my comments to <a href="https://www.linkedin.com/company/trtworld/">TRT World</a> on the possible outcome of the meeting. My key points: The conference will not turn the trend. Emissions and temperature will continue to increase. I.5C target is out of reach. Good news: &#8220;Loss and Damage&#8221; are on the formal agenda for the first time after decades of dragging between rich and poor. A mechanism for compensation for poor countries might be reached by 2024. Without it, it will be impossible to have an agreement between rich and poor countries to limit warming. The impact of Russian gas might be one step back and two steps forward on the green shift.</p>
<p><iframe loading="lazy" title="UN COP27: Climate Finance to be on top agenda | Latest News | WION" width="758" height="426" src="https://www.youtube.com/embed/CunMlyfZbdc?start=260&#038;feature=oembed" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe></p>
<p>&nbsp;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/cop-27-will-not-turn-the-trend-temperature-and-emmisions-will-continue-to-increase/">COP 27 will not turn the trends. Loss and damage will dominate.</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/cop-27-will-not-turn-the-trend-temperature-and-emmisions-will-continue-to-increase/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>COP27: Tap og Skade II</title>
		<link>https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade-ii/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade-ii/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 06 Nov 2022 15:05:45 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1132</guid>

					<description><![CDATA[<p>COP27 er i gang, og det er nå klart at kompensasjon for tap og skade vil være på agendaen – for første gang – 30 år etter&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade-ii/">COP27: Tap og Skade II</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p>COP27 er i gang, og det er nå klart at <em>kompensasjon for tap og skade vil være på agendaen</em> – for første gang – 30 år etter at de internasjonale klimaforhandlingene startet. Delegatene måtte ta nattetimene i bruk og fortsette søndag morgen for å bli enige. Åpningen av møtet ble forsinket, men dette må likevel regnes som en god start.<span id="more-1132"></span></p>
<h2><strong><img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone wp-image-1128 size-full" src="https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-6-nov-2022.jpg" alt="Svein Tveitdal reporting from COP 27 " width="907" height="440" srcset="https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-6-nov-2022.jpg 907w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-6-nov-2022-300x146.jpg 300w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-6-nov-2022-768x373.jpg 768w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-6-nov-2022-400x194.jpg 400w" sizes="auto, (max-width: 907px) 100vw, 907px" /></strong></h2>
<h2><strong>Et historisk første hinder</strong></h2>
<p>Mens kompensasjon for tap og skade har vært et hovedkrav fra fattige land i tiår, har rike land motsatt seg å ha dette på den formelle agendaen. Dette i frykt for å bli stilt økonomisk ansvarlig for tapene som påføres utviklingslandene.</p>
<p>Kompromisset man til slutt ble enige om var at diskusjonen på møtet nå ikke vil garantere for kompensasjon eller anerkjenne et faktisk ansvar, men har til hensikt å komme fram til en beslutning senest i 2024.</p>
<p>NGO-er har ønsket resolusjonen velkommen. Presidenten for World Resources Institute sa: «Sårbare nasjoner har utrettelig appellert om hjelp til å takle de alarmerende og skadelige klimapåvirkningene som de selv har lite ansvar for å forårsake. I dag passerte landene et historisk første hinder for å erkjenne og svare på kravet om finansiering for å håndtere stadig mer alvorlige tap og skader.»</p>
<p>Forhandlingene forventes å bli vanskelige på møtet, men at temaet nå er på den formelle agendaen for første gang er en forutsetning for å løse konflikten mellom rike og fattige land. Dette er fundamentalt for å oppnå enighet om å redusere de globale klimagassutslippene.</p>
<p><strong>Mer om «tap og skade» i klimaforhandlingene <a href="https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade/">HER</a></strong></p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade-ii/">COP27: Tap og Skade II</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade-ii/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>COP27: Tap og Skade</title>
		<link>https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Sat, 05 Nov 2022 15:01:22 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[IPCC]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1126</guid>

					<description><![CDATA[<p>FNs 27. klimatoppmøte starter i morgen. Denne gangen vil en nøkkel til suksess være at man greier å komme nærmere en løsning når det gjelder&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade/">COP27: Tap og Skade</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p><strong>FNs 27. klimatoppmøte starter i morgen. Denne gangen vil en nøkkel til suksess være at man greier å komme nærmere en løsning når det gjelder kompensasjonsordninger for tap og skade på mennesker, natur og helse i fattige land – påført dem av rike lands klimautslipp. Det er tema for Svein Tveitdals første rapport fra COP27.</strong></p>
<hr />
<p><img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone size-full wp-image-1129" src="https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-5-nov-2022.jpg" alt="Svein Tveitdal reporting from COP 27 " width="907" height="443" srcset="https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-5-nov-2022.jpg 907w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-5-nov-2022-300x147.jpg 300w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-5-nov-2022-768x375.jpg 768w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/SveinTveitdal-cop27-5-nov-2022-400x195.jpg 400w" sizes="auto, (max-width: 907px) 100vw, 907px" /></p>
<p>Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Akkreditert observatør for BKA i Kairo 2022, slik han var i Glasgow 2021 og ved tidligere toppmøter.</p>
<p><strong>«<em>En ordning for betaling av klimakader og katastrofer har vært krav fra fattige land under klimaforhandlingene i 30 år, uten å finne en løsning. Denne gangen er det ikke til å komme utenom. Skal presidentskapet i Egypt kunne vise til en seier, vil det avhenge av å få til konkret handling her.</em>»</strong></p>
<hr />
<div id="attachment_85784" class="wp-caption aligncenter">
<p><a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-scaled.jpg"><img loading="lazy" decoding="async" class="size-large wp-image-85784" src="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-1024x684.jpg" sizes="auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px" srcset="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-1024x684.jpg 1024w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-300x200.jpg 300w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-768x513.jpg 768w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-1536x1025.jpg 1536w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-2048x1367.jpg 2048w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/03/Havard-1-1-360x240.jpg 360w" alt="" width="1024" height="684" aria-describedby="caption-attachment-85784" /></a></p>
<p id="caption-attachment-85784" class="wp-caption-text">Klimaendringer driver stadig flere mennesker på flukt. Her pga tørke i Somalia. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp</p>
</div>
<h5><strong>Fattige land hardest rammet</strong></h5>
<p>Landenes forpliktelser før møtet er langt mindre ambisiøse enn det som kreves for å nå klimamålene, og tilsier en temperaturøkning på opp mot tre grader i dette århundret. Tap og skade dette vil påføre sårbare fattige land kommer derfor til å øke raskt. Afrika står for under 4 % av globale utslipp, men er kanskje det kontinentet som er hardest rammet av klimaendringene. <a href="https://www.carbonbrief.org/analysis-africas-unreported-extreme-weather-in-2022-and-climate-change/">Carbon Brief</a> melder at bare hittil i år har ekstremvær forsterket av klimaendringene berørt 19 millioner mennesker og krevd minst 4000 menneskeliv. De reelle tallene er høyere siden mye er underrapportert, for eksempel dødsfall som skyldes hetebølger. Her er noen eksempler fra 2022, de fleste har gått under radaren i norske media:</p>
<ul>
<li>Tørke og hungersnød har drept 2500 mennesker i Uganda og rammet åtte millioner i Etiopia.</li>
<li>Mer enn 600 mennesker har omkommet i Nigerias verste flom på et tiår.</li>
<li>Sør-afrikanske land, inkludert Madagaskar og Mosambik, ble rammet av seks kraftige stormer i år som drepte minst 890 mennesker.</li>
<li>Tunisia registrerte temperaturrekord på 48 °C i juli, noe som trigget ekstreme skogbranner.</li>
<li>Nesten to millioner mennesker i Tsjad ble rammet av flom i august og oktober.</li>
<li>3,6 millioner husdyr har sultet i hjel i Kenya og Etiopia.</li>
<li>Over en million mennesker er fordrevet internt i Somalia og Sør-Etiopia.</li>
</ul>
<h5><strong>Skrikende urettferdighet</strong></h5>
<p>Mens flommen i Tyskland i fjor i hovedsak ble dekket av regjeringen (75 %) og forsikringsselskapene (20 %), har Afrika hverken regjeringer som kan betale eller råd til forsikringer. Kostnadene for tap og skade i fattige land er av <a href="https://www.oxfam.org/en/press-releases/189-million-people-year-affected-extreme-weather-developing-countries-rich-countries">Oxfam</a> beregnet til å nå mellom 2900 og 5800 milliarder USD årlig i 2030.  Det er ikke vanskelig å gjette hva afrikanske ledere, eller Pakistans, der flommen forsterket av klimaendringer la en tredjedel av landet under vann, vil sette søkelys på i innleggene sine. Gabons miljøminister Lee White setter tonen: «Det er en forferdelig ting å si, men før flere mennesker i utviklede land dør på grunn av klimakrisen, kommer det ikke til å endre seg». Han advarte om at brutte løfter om milliarder av dollar i tilpasningsfinansiering har gitt en «følelse av svik» før COP27.</p>
<h5><strong>«Tap og skade» på den formelle agendaen</strong></h5>
<p>COP-agendaen må godkjennes av alle land, og det er spådd en mulig «agendakamp» under åpningen 6. november. 134 utviklingsland ledet av Pakistan, ønsker en finansieringsmekanisme for tap og skade lagt til den formelle listen over saker som er oppe til diskusjon. USA og EU har tidligere gått imot på grunn av mulige økonomiske konsekvenser for rike land, men John Kerry åpner nå opp for å ta dette inn. Uansett utfall er det klart at agendaen er verdt å kjempe om. Når en sak er på den formelle COP-agendaen, kan forhandlingene fortsette med en prosedyre som beskytter emnet og forhåpentligvis føre til resultater og beslutninger.</p>
<h5><strong>Finansieringsløsning bør på plass til COP28</strong></h5>
<p>Om det lykkes å få tap og skade på den formelle agendaen, vil de viktigste for forhandlerne være å identifisere hvilken finansiering som er mest nødvendig, og hvordan man raskt kan mobilisere de nødvendige midlene. Hvordan eksisterende finansieringskanaler kan bidra, hvordan en ny dedikert finansieringsmekanisme kan utfylle dem, og finne nye og innovative veier for finansiering.</p>
<p>FNs generalsekretær har for eksempel <a href="https://www.climatechangenews.com/2022/09/20/un-chief-windfall-tax-on-oil-and-gas-can-pay-for-loss-and-damage/">oppfordret rike land</a> til å beskatte uventede fortjenester til olje- og gasselskaper og omdirigere noen av inntektene for å hjelpe fattige nasjoner berørt av klimakatastrofer. En finansieringsløsning bør på plass til COP28 som holdes i De Forente Arabiske Emirater om et år.</p>
<h5><strong>Norge bør bidra med finansiering</strong></h5>
<p>Norge bør støtte at en egen finansieringsmekanisme for tap og skade kommer på plass om et år, og bidra med finansiering.</p>
<p>Så langt er Danmark det første landet som har forpliktet seg til å finansiere tap og skade. Danskene har satt av 100 millioner danske kroner til dette, og <a href="https://energiwatch.dk/Energinyt/Politik___Markeder/article14429878.ece">klimafolk over hele kloden klapper.</a> Norge bør følge etter med et langt større beløp som ikke trekkes fra bistandsbudsjettet. Vår ekstrafortjeneste fra økte priser på olje og gass er blant de største i verden, og brenning av oljen og gassen vår vil bidra betydelig til økt temperaturstigning og mer tap og skade. Rettferdigheten i at Norge bidrar her er åpenbar for alle. Det vil være å gå fra ord til handling, følge oppfordringen fra FNs generalsekretær, og heller ikke føre til inflasjon.</p>
<p>En ting er sikkert: Hvis finansiering av tap og skade ikke kommer på den formelle agendaen, kan klimatoppmøtet bli avsporet helt fra starten. Det kan bety at utviklingsland ikke er villige til å skjerpe krav til utslippsreduksjoner. Vi får se når møtet åpner i morgen.</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade/">COP27: Tap og Skade</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/cop27-tap-og-skade/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Greentalk Podcast: What can we expect from COP27</title>
		<link>https://www.klima2020.no/greentalk-podcast-what-can-we-expect-from-cop27/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/greentalk-podcast-what-can-we-expect-from-cop27/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 04 Nov 2022 15:17:27 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[COP27]]></category>
		<category><![CDATA[Event]]></category>
		<category><![CDATA[IPCC]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1141</guid>

					<description><![CDATA[<p>The annual meeting for tackling the climate crisis is right around the corner. &#x2714;&#xfe0f; So, what can we expect from the 27th Climate Conference? &#x2714;&#xfe0f;&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/greentalk-podcast-what-can-we-expect-from-cop27/">Greentalk Podcast: What can we expect from COP27</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p>The annual meeting for tackling the climate crisis is right around the corner.</p>
<p>&#x2714;&#xfe0f; So, what can we expect from the 27th Climate Conference?<br />
&#x2714;&#xfe0f; How can we make countries take more responsibility for their emissions?</p>
<p><img loading="lazy" decoding="async" class="alignnone size-full wp-image-1142" src="https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/greentalk-Podcast-Svein-Tveitdal.jpg" alt="Greentalk - WHat to expect from Cop 27 - Svein Tveitdal" width="958" height="554" srcset="https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/greentalk-Podcast-Svein-Tveitdal.jpg 958w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/greentalk-Podcast-Svein-Tveitdal-300x173.jpg 300w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/greentalk-Podcast-Svein-Tveitdal-768x444.jpg 768w, https://www.klima2020.no/wp-content/uploads/2022/11/greentalk-Podcast-Svein-Tveitdal-400x231.jpg 400w" sizes="auto, (max-width: 958px) 100vw, 958px" /></p>
<p>&#x26a1;&#xfe0f; Listen on Spotify &#8211; <a href="https://lnkd.in/dd_pPeFc" data-attribute-index="23">https://lnkd.in/dd_pPeFc</a><br />
&#x26a1;&#xfe0f; Listen on Apple Podcasts &#8211; <a href="https://lnkd.in/dMDSxY_Z" data-attribute-index="24">https://lnkd.in/dMDSxY_Z</a><br />
&#x26a1;&#xfe0f; Google Podcasts &#8211; <a href="https://lnkd.in/dNFARFAi" data-attribute-index="25">https://lnkd.in/dNFARFAi</a></p>
<p><a href="https://www.linkedin.com/company/greenfact/">Greenfact &#8211; Greentalk Podcast series &#8211; Arendal Fossekompani </a></p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/greentalk-podcast-what-can-we-expect-from-cop27/">Greentalk Podcast: What can we expect from COP27</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/greentalk-podcast-what-can-we-expect-from-cop27/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Det store bildet</title>
		<link>https://www.klima2020.no/det-store-bildet/</link>
					<comments>https://www.klima2020.no/det-store-bildet/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[Klima 2020]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 07 Jun 2022 09:28:11 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Climate change]]></category>
		<category><![CDATA[Environment]]></category>
		<category><![CDATA[Media Clip]]></category>
		<category><![CDATA[News]]></category>
		<category><![CDATA[Outreach]]></category>
		<category><![CDATA[Paris Agreement]]></category>
		<guid isPermaLink="false">https://www.klima2020.no/?p=1086</guid>

					<description><![CDATA[<p>Svein Tveitdal har fulgt klimatoppmøtene gjennom snart 30 år. To trekk er mest påfallende ved utviklinga, mener han. – På den ene side en veldig&#8230;</p>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/det-store-bildet/">Det store bildet</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<div>
<div class="c-list__meta-label">
<p>Svein Tveitdal har fulgt klimatoppmøtene gjennom snart 30 år. To trekk er mest påfallende ved utviklinga, mener han. – På den ene side en veldig økt forståelse for alvorsgraden. På den annen side veldig få resultater når det gjelder klimakutt som monner. Det sier noe om fossilindustriens makt, men også om store politiske feilgrep!</p>
</div>
</div>
<div class="c-post-article__media"><img decoding="async" class="bordered-box img-fluid w-100 c-image" src="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/Froland-1.jpg" alt="Froland 1" /><em>Svein Tveitdal på trammen hjemme i Froland. Det gamle huset har selvfølgelig fått solpaneler på taket. &#8220;Funker som bare det.&#8221;</em></div>
<div></div>
<div></div>
<div class="c-post-article__text">
<h5><a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/2022/06/det-store-bildet/" target="_blank" rel="noopener">ORIGINAL ARTIKKEL PUBLISERT: LØRDAG 4. JUN 2022 AV: REDAKSJONEN / BESTEFORELDRENES KLIMAAKSJON </a></h5>
<h5><strong><a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-1-utv.jpg"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignleft wp-image-88098 w-auto" src="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-1-utv.jpg" sizes="auto, (max-width: 330px) 100vw, 330px" srcset="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-1-utv.jpg 466w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-1-utv-264x300.jpg 264w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-1-utv-360x409.jpg 360w" alt="" width="330" height="375" /></a>Tidligere FN-direktør</strong></h5>
<p>Vi møter Svein Tveitdal på småbruket i Froland, der han vokste opp i 1950-åra, og dit han har vendt tilbake i godt voksen alder og skapt seg et hyggelig hjem sammen med kona Ellen. Begge sterkt miljøengasjerte og medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon. For Svein har klima og miljø vært levebrødet, siden han i 1989 fikk etablert <a href="https://www.grida.no/">GRID Arendal</a>. Stiftelsen, som i dag har mer enn 50 ansatte, er et samarbeide mellom FNs miljøprogram (UNEP) og den norske regjering, og var en direkte oppfølging til anbefalingene i Brundtland-rapporten som kom i 1987. Fra direktørjobben der ble han senere headhunta til Nairobi som UNEP-direktør med ansvar for internasjonale miljøkonvensjoner, herunder sekretariatet til FNs klimapanel. Etter FN-karrieren etablerte han sitt eget selskap <a href="https://www.klima2020.no/">Klima2020</a> som arbeider med klimakomunikasjon. Han har rukket å få over 300 000 følgere på Twitter, og er rangert blant verdens 20 viktigste influensere på feltet klima og energi.</p>
<h5><strong>Kloden har feber</strong></h5>
<p><em>– Da, Svein, skulle du være behørlig presentert! Og nå kan du fortelle oss mer om hva som er galt med klimapolitikken …<br />
</em>– La meg si det slik, at hadde vi hørt på forskerne, ville vi i dag vært veldig mye bedre stilt. Alt tidlig på 1990-tallet visste vi at det trengtes kraftige tiltak for å endre kurs og stoppe det som kunne bli en svært alvorlig krisesituasjon for verden – slik vi i dag kan se med økende tørke, flom, ekstremværhendelser og tap av natur. De syv siste årene har vært de syv varmeste som noen gang er målt. Faren for at vi i løpet av de fem neste år vil oppleve et år der gjennomsnittstemperaturen er 1,5 grader varmere enn førindustriell tid, er nå stor. Og for hver tiendedels grad temperaturen øker blir konsekvensene større. Det kan sammenlignes med feber: 38 °C går fint og der er vi nå. 39 °C kan vi leve med for en periode, men det er farlig. Med dagens politikk er vi på vei mot 3 °C eller mer økning, over 40 i feber og klimakatastrofe. Det er dette som har fått FNs generalsekretær til å erklære «kode rød» for kloden – og for menneskeheten.</p>
<p><em>– Forskerne sier det fortsatt er mulig å nå 1,5-gradersmålet …</em><br />
– Ja, – men tror de det vil skje? Nei, – for de er vant til at politikerne ikke lytter til deres faglige advarsler og anbefalinger! Parisavtalen krever vesentlig større utslippskutt enn landene leverer. Alle vet det er slik, og at vi leker med ilden. Likevel fortsetter tunge økonomiske maktstrukturer å trumfe hensynet til klima og miljø.<br />
– Det er bare å se på vårt eget land og det som skjer her. Alt tyder på at vi får en gjentakelse av det vi har opplevd flere ganger før: Ambisiøse klimamål vedtas, men politikerne erstatter handling med tåkeprat og resultatene uteblir. Rett nok forsikrer klimaminister Barth Eide at målet ligger fast: Norge skal kutte 55 % av utslippene innen 2030. Men i følge <a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MLr0LE/oecd-norge-vil-trolig-ikke-naa-klimamaalet">OECD</a> ligger vi an til 20 %. Politikere må i redelighetens navn i hvert fall føye til at prisen øker kraftig for hvert år med små utslippsreduksjoner. Prisen for en veldig bratt reduksjonskurve på slutten av tiåret blir kjempehøy. Det er uansvarlig å ikke gjøre mer allerede nå hvis en har tro på målet. Da er det mer ærlig å si at dette klarer vi ikke. Det er jo også helt utrolig at skatte-subsidiene for oljeindustrien som ble innført under koronakrisen, blir videreført i en situasjon der overskuddene er høye som aldri før! Disse pengene som vi har i budsjettet burde brukes til insentiver for fornybar energiproduksjon og forsering av det grønne skiftet.</p>
<h5><strong>Ungdomsopprør</strong></h5>
<p>I flere år nå har Svein og ungdomsbokforfatter Sigbjørn Mostue reist landet rundt og møtt elever ved mer enn 200 videregående skoler med foredraget «<a href="https://www.klima2020.no/hap-eller-katastrofe-en-skoleturne-for-videregaende-og-ungdomsskole/">Håp eller katastrofe?</a>» – av noen kalt «Den apokalyptiske skolesekken», ler han. – De mener at man i stedet for å skremme med framtida, må framheve de positive mulighetene. Men det er å undervurdere de unge. De har krav på å få vite sannheten, og her har det jo også skjedd en veldig utvikling. Om <em>vi</em> hadde sagt det samme for for fem år siden som Boris Johnsen, Joe Biden og Macron sa på klimatoppmøtet nå i Glasgow, ville vi blitt beskyldt for å være dommedagsprofeter.<br />
– For meg har det først og fremst vært oppløftende å møte så mange unge mennesker av Greta Thunberg-generasjonen. Det er framtidas velgere, og noe av det som har slått meg, er hvor viktig det er med gode kunnskaper. Ungdom som vet hva som står på spill, er jevnt over mye mer handlingsorientert og mindre fatalistisk. Kunnskap gir tro på at det er mulig å gjøre noe.<br />
– De unge har faktisk makt. Uten skolestreikene hadde verdensledere som nå er på gli, gjort enda mindre. Når titusener unge marsjerer i gatene og krever sin rett til en bærekraftig framtid, så gjør det inntrykk på alle. Det er det beste som har skjedd i klimapolitikken de 3-4 siste åra. Det er godt å kunne fortelle ungdommen at de har vært viktigere enn de kanskje selv er klar over. Samtidig må det understrekes, og det gjør vi på disse skolemøtene, at verden trenger mer. Vi trenger kollektiv fornuft og kollektiv handling. Det er ikke uviktig hva den enkelte gjør. Men selv om aldri så mange idealister gjør alt det riktige, legger om kostholdet, gir avkall på flyreiser, osv. så vil det ikke monne nok. Forpliktende nasjonale og overnasjonale klimamål må til. Og så må de unge bli med i organisasjoner som holder politikerne i ørene og øker presset! Det er da folkestyret begynner å fungere, tenker jeg.</p>
<h5><strong>Klimakrise og naturkrise</strong></h5>
<p>«Alle» vet at utslipp må kuttes raskt. Men det vi snakker for lite om, sier Svein, er at vi også – og samtidig – må flerdoble produksjonen av fornybar energi. Hvis ikke, så vil markedet for fossil energi fortsette å boome. Vi må selvfølgelig spare energi så mye vi bare kan. Men det er ikke realistisk å kunne spare så mye at vi ikke også må bygge ut betydelige mengder ny produksjon.</p>
<p>Og dermed har vi et nytt problem: Den globale naturkrisa, – som er like alvorlig som klimakrisa. Vindkraft, vannkraft, solkraft – <em>you name it</em> – all energiproduksjon krever arealer og er konfliktskapende. Selv om andre former for naturinngrep – motorveier, hyttefelter i fjellet, osv. skaper mer utslipp og er mer ødeleggende, så er dette noe vi i klimabevegelsen må ta på største alvor.<br />
– I verden som helhet blir et område på størrelse med Storbritannia bygd ned og lagt under asfalt og betong – hvert år. Vi kan ikke tillate at dette fortsetter, heller ikke i Norge – uten at naturtapet blir erstattet gjennom naturrestaurering og andre kompenserende tiltak. Vi må verne mer og restaurere mer – samtidig som vi kutter utslipp. Dessverre er vi bakpå også i denne sammenheng. Vi gjør ikke hjemmeleksa, men følger et mønster vi kjenner godt igjen. Stortinget satte i 2017 et <a href="https://www.sabima.no/ressursbehovet-for-restaurering-av-natur-i-norge/">mål om å få restaurert 15 prosent</a> av forringa økosystemer innen 2025. Det er fem år siden, bare tre år igjen, og vi har ennå ingen oversikt over omfanget av forringet natur eller hva det vil koste. Antallet arter på den norske rødlista bare fortsetter å vokse. Stortinget har også vedtatt å følge FNs naturavtale om å verne 30 % av land og hav innen 2030. Status er at vi har vernet 17 % av landområdene – med uforholdsmessig mye høyfjell, og nesten ingen havområder. Vi setter ambisiøse mål, men er ikke i nærheten av å følge dem opp! Slik skaper politikerne selv grunnlag for politikerforakt, tenker jeg.</p>
<p><em>– Naturkrisa – og energikrisa – har fått mange, også i miljøbevegelsen, til på nytt å snakke om kjernekraft. Kan det være et alternativ?<br />
</em>– Med presset som er på arealer er det helt naturlig at dette kommer opp. Jeg har vel ikke så stor tro på det i Norge, der vi har store fornybarmuligheter, og der det vil ta lang tid, kanskje 20 år, og være svært dyrt å planlegge og bygge kjernekraftverk. Men det blir feil å gjøre som Tyskland, der man har stengt ned kjernekraft og erstattet det med mer kullkraft. Jeg tror James Hansen har rett i at diskusjonen rundt kjernekraft har vært alt for følelsesladet, ikke nok kunnskapsbasert. Globalt er kjernekraft uten tvil en del av løsningen, slik vi bl.a. ser i Kina der 18 nye reaktorer nå er under utbygging.</p>
<h5><strong>FN og klimaforhandlingene</strong></h5>
<p><a href="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-2-utv.jpg"><img loading="lazy" decoding="async" class="alignright wp-image-88099 w-auto" src="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-2-utv.jpg" sizes="auto, (max-width: 337px) 100vw, 337px" srcset="https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-2-utv.jpg 470w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-2-utv-249x300.jpg 249w, https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2022/05/froland-2-utv-360x434.jpg 360w" alt="" width="337" height="406" /></a>Som FN-ansatt fikk Svein Tveitdal oppleve den første tida med klima-oppvåkning på 1980- og 90-tallet. – Mange av oss trodde den gangen at vi skulle lykkes med å få kontroll med situasjonen, på samme måte som vi gjennom internasjonalt samarbeid fikk kontroll med sur nedbør (Svovelprotokollen) og trusselen mot ozonlaget (Montrealprotokollen).<br />
– Begge disse vellykka avtalene var basert på forbud mot bruk og påbud for utfasing av de skadelige forurensingene, med nødvendige kontrollmekanismer, osv. Dessverre har FN ennå ikke klart å få til det samme når det gjelder støtte til sanksjonsregler innenfor klimakonvensjonen. Parisavtalen er frivillig, og det får ingen konsekvenser om landene ikke følger egne innrapporterte mål. Det var flere oljelobbyister i Glasgow enn deltakere i den største nasjonale delegasjonen. Retorikken fra lobbyistene, som Norge for øvrig støtter ihuga, er at vi må redusere etterspørselen, ikke regulere produksjonen. FNs budskap om at det ikke må åpnes nye områder for produksjon, får ikke tilslutning i forhandlingene som krever konsensus. FN sier utslippene må reduseres med 50 % innen 2030. Men legger du sammen produksjonsplanene til Norge og 12 andre store oljeproduserende land, vil de øke med 20 %. Det er dette som gjør at det ser såpass mørkt ut. Samtidig finnes et lite lys i tunnelen, – for første gang i klimakonvensjonens historie ble reduksjon av fossil energiproduksjon nevnt i forhandlingsteksten fra Glasgow.<br />
– I det siste møtet jeg deltok i med Kofi Annan i Nairobi like før han gikk av som generalsekretær beklaget han at FN ikke hadde lyktes med å få til en klimapolitikk som FNs egne eksperter anbefalte. FN pusher på så godt de kan, men landene følger ikke skikkelig opp sine frivillige lovnader – som allerede i utgangspunktet ikke er gode nok. Likevel må det understrekes at FN-sporet er helt vesentlig. Det er det beste vi har, trass i alle mangler. Hele det store kunnskapsgrunnlaget er skapt av FNs klimapanel. Hvis vi skal ha håp om å komme i mål, må FN-sporet videreutvikles. Alt er på plass for en felles løsning. FN kan ikke beordre, men det globale rammeverket ligger klart.</p>
<p><em>– Årets klimatoppmøte COP27 finner sted i Kairo. Hva kan vi vente oss av det?<br />
</em>– Det vet vi ikke så mye om ennå. Men at det kommer enda sterkere press på raskere oppdatering av landenes klimamål, må vi gå ut ifra. Husk at Afrika er et kontinent der de fleste av de over 50 landene nesten ikke har utslipp. Mange av dem sliter imidlertid allerede med dramatiske følger av den globale oppvarming. Dette vil med nødvendighet sette dagsorden, og vi kan vente kraftig <a href="https://www.theguardian.com/environment/2022/may/25/egypt-climate-finance-top-of-agenda-cop27-talks">økt fokus på  klimafinansiering</a>. På COP26 i Glasgow lovte Jonas Gahr Støre å øke vårt bidrag fra 7 milliarder til 14 milliarder i året. Men det holder ikke; vi må se helt andre tall hvis land som Norge skal gjøre opp for seg på rettferdig vis. Kirkens Nødhjelp krever over 60 milliarder.</p>
<p>Et ekstra spenningsmoment med toppmøtet i Kairo er knyttet til landets mangel på demokrati. Svein er spent på hvordan forholda blir for de mange frivillige organisasjonene som kommer til å være på plass. – Kan vi demonstrere fritt i gatene slik vi pleier? Får vi tilgang til media – og til politikerne – som vi har behov for? Vi får bare håpe at egypterne forstår hvor skadelig det vil være, også for landets renommé, hvis de prøver å kneble muligheten for frie ytringer. For ett er sikkert: Uten folkelige bevegelser og trøkk nedenfra dør COP-møtene!</p>
</div>
<p>The post <a href="https://www.klima2020.no/det-store-bildet/">Det store bildet</a> appeared first on <a href="https://www.klima2020.no"></a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>https://www.klima2020.no/det-store-bildet/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
