Det nytter ikke lenger å si at dette går bra og tro at optimistiske grønne framtidsvisjoner trigger handling. Vi må se den ubehagelige sannheten i hvitøyet og handle NÅ.
På vei hjem fra Katowice. Umulig å kvitte seg med tanken på at dette går skikkelig dårlig. Rapporten fra Klimapanelet før møtet levner ingen tvil. Vi må stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. En halv grad igjen mens utslippene fortsetter å øke og temperatuten stiger med 0,2 grader per tiår. Passerer vi to grader vil alle varme korallrev dø. Vi er godt inne i den sjette masseutryddelsen, godt dokumentert av WWF.Og vi er på vei mot tre, kanskje fire grader når barnebarna mine er på min alder.
Slik beskriver forfatter Sigbjørn Mostue og jeg situasjonen i en kronikk:
«Utslippene av klimagasser øker for hvert år i stedet for å avta. Forbruket stiger, olje og gass pumpes opp minst like ivrig som før og det åpnes fortsatt nye kullkraftverk i et forrykende tempo. Som om ikke dette var nok, er bestanden av ville dyr, fugler, insekter, fisk og amfibier blitt redusert med 50 % på kun 40 år. Regnskogene hugges ubønnhørlig ned. Havene overfiskes og fylles med plast. Biotoper dreneres, brennes, sprenges og endevendes, for til slutt å bli lagt under plog, asfalt og betong. Men de positive kreftene som forsøker å bremse det løpske godstoget med kurs mot stupet, er så frustrerende svake. Økonomi og politikk ligger i lokomotivets fyrkjele, og det er et mektig drivstoff.»
Og til alt overmål kom det to rapporter siste uke som ser litt lengre inn i framtida. Om vi fortsetter vår utslippstunge bane vil mesteparten av jordens overflate i 2150 ha endret seg tilbake til hvordan den var før utviklingen av det moderne mennesket startet. Et århundre eller så etter dette vil mesteparten av livet i havet være dødt.
